Vi stilte spørsmålet til våre lesere gjennom en uhøytidelig nettpoll denne uka. Svaret var klart: Sigbjørn Johnsen. Slike målinger har ingen verdi som statistisk verktøy. Det er ingen meningsmåling hvor man kontakter et visst antall personer, og sørger for en riktig aldersmessig og geografisk spredning. En nettpoll er rett og slett et stemningsbarometer, som noen ganger kan vise strømningene i folkedypet.

Lesernes svar gir grunnlag for å reflektere litt rundt fylkesmann Sigbjørn Johnsens unike posisjon i sitt hjemfylke. Ingen andre aktive politikere fra Hedmark har hans format. Stortingsrepresentant i 20 år, finansminister fra 1990-1996, og jammen valgte ikke Jens Stoltenberg å hente ham tilbake som finansminister 13 år senere.

Alt dette er vel og bra. Men styrken til Sigbjørn Johnsen ligger kanskje aller mest i hans evne til å treffe folkesjela hos hedmarkingen. En jordnærhet som blant annet vises ved bruk av egen dialekt. Det finnes bare én norsk finansminister som har kunnet kommunisere overskuddet i oljefondet ved å si «vi har peing på bok». En statsråd som gjerne leser et dikt fra skogens fylke og formidler hedmarkingens lune humor, blir en kontrast til det som kan oppleves som hovedstadens politisk elite.

6. april er fristen for å søke den nye jobben som fylkesmann for Hedmark og Oppland. Knut Storberget har allerede meldt sin interesse. Det er naturlig å tro at fylkesmannen i Oppland, Christl Kvam også søker. Vi kan heller ikke utelukke Sylvia Brustad, som fungerte som vikar da Johnsen var finansminister. Sigbjørn Johnsen vil ikke svare på om han søker. Nettpollen til tross, vi tror tida er inne for et skifte. Mer enn noen personifiserer Sigbjørn Johnsen Hedmark. Nå kreves det en fylkesmann som begge fylker identifiserer seg med. Arbeidet med kommunereformen bar preg av litt lite politisk kraft i vårt fylke. Framtida krever mer utålmodighet og nytenking. Sigbjørn Johnsen vil uansett stå igjen som hedmarkspolitikeren vi alle kunne kjenne oss igjen i.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00