Fremskrittspartiet kan feire fire år i regjering når Siv Jensen åpner landsmøtet fredag. Mange spådde at Frp ville slite like mye med overgangen fra protestparti på ytterfløyen som SV gjorde i den rødgrønne regjeringens åtte år lange liv. Det har ikke skjedd. Riktignok er det et godt stykke opp til valgresultatet i 2009. Da fikk Siv Jensen i sitt første valg som partileder 22,9 prosent av stemmene.

Men der SV nærmest ble malt i stykker av livet i regjering, har Frp på bemerkelsesverdig vis klart å opptre som et opposisjonsparti også når det er en del av Erna Solbergs regjering. Derfor bekymrer det ikke finansminister Siv Jensen når Aftenposten tidligere denne uka kunne avdekke at det i hennes regjeringstid har blitt ansatt flere enn 1.000 nye byråkrater, samtidig som Frp lovte «krig mot byråkratiet» i valgkampen 2013.

På samme måte har mediene gjentatte ganger dokumentert at antall bomstasjoner og bompengeinntekter har økt mens Frp styrte landet. Som i så mange andre saker er svaret fra Frp-statsrådene at de ikke har flertall alene. Det er en ansvarsfraskrivelse partiets ledende tillitsvalgte gjør med en imponerende letthet. Den provoserende ordbruken til statsrådene Sylvi Listhaug og Per Willy Amundsen overskygger dessuten mangelen på politiske resultater. Tegnene til intern uro den første tida partiet satt i regjering har nærmest forstummet.

Det har vært et mantra helt siden Carl I. Hagens tid at Frp ikke støtter en regjering det ikke selv er en del av. Nå kan dette bli det borgerlige regjeringsprosjektets bane. Beskjeden fra KrF og Venstre er tydelig. Noe nytt regjeringssamarbeid med Frp frister ikke. Dermed er flertallet med all sannsynlighet borte.

Det kan bli likevel bli Frp som tjener mest på dette. I opposisjon kan Siv Jensen skjerpe den politiske profilen, og angripe både Høyre og Arbeiderpartiet. Ikke minst Erna Solberg har grunn til å frykte et Frp utenfor regjering. Det kan fort endre styrkeforholdet mellom de to største borgerlige partiene.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00