Den norske skolen skal fornyes. Når ferien er over starter for fullt innspurten i arbeidet med den såkalte «Fagfornyelsen». Hele skoleverket skal få nye læreplaner. Allerede i oktober skal etter planen utkastene til de nye læreplanene være klare, og det blir muligheter for uttalelser og innspill fra dem som er interessert. Våren 2019 skal læreplanene ut på offentlig høring, før det blir gjort endelig vedtak. De nye læreplanene skal tas i bruk av skolene fra og med skoleåret som starter høsten 2020. De nåværende lærteplanene ble tatt i bruk høsten 2006.

Men på ett punkt har dette arbeidet snublet allerede i starten, og er den siste tiden blitt utsatt for kritikk. De gruppene som er oppnevnt til å lage det nye arbeidsverktøyet for norske elever består av hele 70 prosent kvinner. I noen av gruppene sitter det kun kvinner.

Det er grunn til å undre seg over denne ubalansen, når det samtidig er nedsatt et offentlig ekspertutvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, som skal legge fram funn om kjønnsforskjeller i skolen. Bakgrunnen er at gutter er overrepresentert på flere negative statistikker i skolen. Kjønnsforskjellene i skolen er en av de mest debatterte problemstillingene i Skole-Norge, og åpenbart er utfordringene kjente og anerkjente av myndighetene.

Det bør være et mål for den framtidige skolen at den har lærere der begge kjønn og ulik bakgrunn er representert. Et mangfold blant lærerne, med mest mulig jevn fordeling mellom kjønnene, bør være et av målene for å kunne få flest mulig gjennom skoletida på en vellykket måte. Da sier det seg selv at det bør være et mangfold også blant dem som skal utforme den nye skolen.

Det står mye arbeid igjen før ansatte og elever kan ta i bruk de nye læreplanene om to år. Arbeidet er godt i gang, og trolig er det for sent å gjøre noe med sammensetningen av arbeidsgruppene. Men det skal nedsettes referansegrupper som skal følge arbeidet. I det minste bør en her passe på at balansen er bedre.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00