Det er gledelig at boligprosjektet Felles Framtid i Stange vekker nasjonal interesse og nysgjerrighet. Denne boformen for psykisk utviklingshemmede er i ferd med å bli et eksempel til etterfølgelse for andre fylker og kommuner. Etter en lang prosess på nærmere åtte år, kan styreleder i boligsamvirket, Erik Ringnes, være fornøyd med det de har oppnådd for å legge til rette for en bedre hverdag for en utsatt gruppe.

Altfor mange psykisk utviklingshemmede i Norge blir boende hjemme hos godt voksne foreldre. Det sliter på foreldrene og det er ikke tilfredsstillende for de utviklingshemmede selv, som naturlig nok når de blir unge voksne ønsker å flytte hjemmefra og i størst mulig grad klare seg selv.

HVPU står for Helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Da reformen trådte i kraft i 1991 var normalisering et sentralt begrep. Kravet var at man så langt som mulig skulle legge til rette for selvstendige liv der de psykisk utviklingshemmede kunne delta i samfunnet, ha muligheter for arbeid, læring og en meningsfull fritid. Intensjonene både var og er de aller beste. Imidlertid har konsekvensene for de utviklingshemmede til en viss grad vært ensomhet og isolasjon. Fordi flere ble flyttet ut fra institusjoner og inn i egne leiligheter, mistet de de sosiale rammene som er nødvendige for å føle seg som del av et fellesskap.

Det er dette Felles Framtid på en forbilledlig måte bøter på. Ved å opprette et boligsamvirke der beboerne har sine egne leiligheter, får lage sin egen mat og leve et vanlig hverdagsliv, blir det lagt til rette for en kombinasjonen av privatliv og tilgang til trygghet og fellesskap. I Stange bor 10 mennesker sammen og kommunen bemanner bofellesskapet med blant annet nattevakter, uten at det framstår som en institusjon.

Erik Ringnes beskriver det som at «leilighet er roten til alt godt» og så langt tyder alt på at Felles Framtid er et eksempel på et vellykket offentlig-privat samarbeid til etterfølgelse for andre kommuner.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00