18 år gamle Fieke Van Loon som har downs syndrom har i mange år vært en innesluttet jente som til dels levde i en fantasiverden. Hun hadde aldri hatt en god venn, og i svært liten grad vært del av noe sosialt fellesskap.

Les også: Mener Åmot må betale

Først da hun fikk plass hos Stiftelsen Grobunn i Stange endret livet seg totalt. Stedet som er et tilbud for ungdom med spesielle behov, fikk Fieke ut av sin isolerte tilværelse. Hun fikk venner. Hun fikk kjæreste. Hun trivdes i livet sitt.

Men nå har hennes hjemstedskommune Åmot sagt nei til å betale for at hun kan bo på Grobunn. Hun skal i stedet benytte seg av de tilbudene som finnes i Åmot kommune. Skal hun fortsette på Grobunn må Stange kommunen dekke utgiftene. Stange på sin side svarer like stivbeint. Dekker ikke hjemstedskommunen kostnadene, vil Stange tilby et annet bosted og taxi til og fra Grobunn hver morgen.

Les også: Sammenligner Stange med Nord-Korea

Tilsvarene fra de to kommunen tyder på at kommuneansatte iblant trenger å løfte blikket fra sine lovtolkninger og regelverk. Her har man åpenbart glemt at det finnes et menneske et sted i denne saken. Fieke Van Loon er født med en utviklingshemning. Den kan ingen gjøre noe med. Det vi kan gjøre, er å forsøke å legge til rette for et så fullverdig liv for henne som mulig. Som et minimum må det bety at hun har de rettigheter vi andre har, nemlig fritt skolevalg og rett til å bo der vi ønsker.

I stedet har vi fått en uverdig krangel basert på regelrytteri mellom to kommuner. Vi registrerer at politisk ledelse i Åmot, representert ved varaordfører Ole Bakmann (Sp) ikke engang tar seg bryet med å sette seg inn i saken. Til sjuende og sist må Åmot kommune snu, og dekke kostnadene for sine egne innbyggere. Hvis ikke vil modellen for institusjoner som Grobunn bryte sammen. Men først og fremst bør politisk ledelse og administrasjon i Åmot kjenne skamrødmen brenne i kinnene, når Fiekes mulighet til livskvalitet gjøres til en prestisjesak.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00