Festivalenes skjebne diskuteres etter at Hamar Music Festival har valgt å tråkke på bremsen. Den debatten blir ikke mindre aktuell nå som Hamar kommune må redusere budsjettet. La oss derfor minne om at dette er en av de svært få aktivitetene som setter Hamar på kartet utenfor egen region. Hedmark fylkesting valgte til manges overraskelse å videreføre sin kulturstøtte. Det er viktig for kulturlivet at også kommunen bidrar.

Samtidig kan ikke Hamar-regionen ha en uendelighet av festivaler. Det er flott med initiativ og pågangsmot, men det kan ikke være det offentliges oppgave å holde i live enhver festival. Vi tror det er klokt at kommunen å prioritere hvilket kulturuttrykk som skal bidra til å gjøre Hamar til en kulturell merkevare.

Vi vil peke på at både Rolf Jacobsen og Kirsten Flagstad har sterke røtter knyttet til Hamars historie. Det vil derfor være en logikk i at de får offentlig støtte, og kunne presenteres som et stykke Hamar-historie overfor et publikum utenfor regionen. Poesifestivalen og Flagstad-festivalen er dessuten unike i nasjonal sammenheng., mens det finnes mange jazzfestivaler og rockefestivaler.

Fjorten festivaler i Hamar-regionen teller vi, og det er kanskje i overkant av hva det er marked for? I hvert fall når lysten til å arrangere er festival er langt større enn evnen til å markedsføre den. En blanding av initiativ og sjenanse preger festivalarrangørene på Hedmarken.

Flere har tatt til orde for at festivalene må samarbeide. Det tror vi er fornuftig, hvis ikke flere skal måtte gi opp. Når Nattjazz og Festspillene i Bergen kan gå i kompaniskap, bør det være grunnlag for en slik tenking også her. Junihamar var en spennende paraply som markedsbegrep, det bør videreføres med en klarere struktur. Vi tror festivalarrangørene må sette seg ned og diskutere både samarbeid, markedsføring og et mer målrettet arbeid mot mulige sponsorer. Da vil flere festivaler kanskje også kunne overleve uten offentlig støtte. På sikt må det være et klart mål.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00