Det var en betydelig miljønyhet HA kunne presentere lørdag. De sure vassdragene i Hedmark er nå formelt erklært friskmeldt. Hedmark er det første fylket i landet der dette skjer, men det er ventet at andre deler av landet ganske snart vil komme etter.

Tore Qvenild hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, som har jobbet utrettelig med problemet de siste snart 30 årene, og som må tilskrives en stor del av æren for det vellykte resultatet, kaller redningsaksjonen for vassdragene det største bevaringsbiologiske prosjektet noensinne. Det er etter hvert satset betydelige midler på tiltak, og dagens tilstand kan regnes som en viktig seier for miljøet.

Kampen mot forsuring av vassdragene har i hovedsak vært ført på to fronter. Den aller viktigste har skjedd internasjonalt. De første avtalene om utslippsreduksjoner ble gjort i 1985, og 19 land skrev under. Senere er flere land kommet til, og det er gjort nye avtaler. Resultatene har ikke uteblitt. Utslippene av svovel- og nitrogenforbindelser ble faktisk redusert raskere enn hva som sto i avtalene, og innholdet av sure komponenter i nedbøren er nå nede på det som er normalt.

Kalkingen har vært et midlertidig tiltak for å hindre nye skader og reparere de som allerede har vært der. Tilstanden var verst i 1990, da nær halvparten av Hedmarks innsjøer hadde skader. De neste 16 årene ble skadet areal redusert med 73 prosent. Det er spredd kalk jevnlig på 248 steder. I toppåret 1997 ble 212 innsjøer kalket. Og kanskje mest gledelig: Kalkingen har ført til økt biologisk mangfold i forsuringsområdene. De fleste forsuringsfølsomme planter og dyr etablerer seg igjen etter kalking.

Det er grunn til å si takk for innsatsen til de mange som har brukt fritid og krefter til denne jobben de siste årene. Og det er grunn til å glede seg over at internasjonale avtaler og lokalt engasjement for å bøte på menneskeskapte miljøødeleggelser faktisk hjelper.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00