Helt konkret peker lederne i Politiets Fellesforbund på at det ved enkelte anledninger bare er to til tre politifolk på jobb i et område med 90.000 innbyggere. De er selvsagt altfor lite. Slikt skaper uro ikke bare i politiet, men i befolkningen generelt.

Samtidig er det et faktum at politiet har fått tilført større ressurser. Hedmark har økt sin bemanning fra 1,2 til 1,4 politiårsverk per tusen innbyggere, ifølge stortingsrepresentant Tor Andre Johnsen (Frp). Man må altså også spørre seg om ledelsen i politiet gjør en god nok jobb med å utnytte de ressursene som er til rådighet.

Vi kan selvsagt ikke akseptere at den operative bemanningen i politiet er så lav. Men når denne virkelighetsbeskrivelsen i tett samarbeid med Sp-leder og politireform-motstander Trygve Slagsvold Vedum brukes som kronargument mot både reformen, nedleggelse av lensmannskontorer og samling av ressurser i Hamar, frykter vi at debatten ikke lenger handler om hvordan vi skal få flere operative politifolk.

Det er viktig å huske at politireformen kommer fordi det var for mange ledere i politiet. Det gjorde det vanskelig å prioritere ressursene. Et av reformens mål er nettopp å flytte så mange polititjenestemenn som mulig inn i operativ tjeneste. Færre ledere skal gi politiet bedre mulighet til å prioritere det som er viktigst. Om reformen klarer å oppfylle dette målet vet vi selvsagt ikke. Men når reformen nå skal iverksettes vil vi komme til å høre både stasjonssjefer, ledere for lensmannskontorer, ordførere og ikke minst politikere fra opposisjonen som forbereder stortingsvalgkampen uttale seg om de negative konsekvensene av forandring.

Vi trenger endring av politiet. Det eneste som er helt sikkert er at dagens organisering av politiet ikke er god nok. Nå bør de nyansatte politisjefene få tid til å iverksette reformen. Så blir det gode muligheter til å vurdere om resultatet fører til en bedre beredskap enn tre operative tjenestemenn på vakt på hele Hedmarken.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00