Dette har naturlig nok skapt reaksjoner i deler av miljøbevegelsen, som bruker mye krefter på å forsvare ulvens eksistens i norsk fauna. Også i internasjonale medier har ulvejakten vakt oppsikt, og Nina Jensen i World Wide Fund (WWF) har sagt at det store uttaket av ulv vil bli klaget inn for Klima- og miljødepartementet.

Men for den som frykter at ulven skal utryddes er det faktisk liten grunn til bekymring. Som forskingsleder Håkan Sand ved det skandinaviske forskersamarbeidet Skandulv sier til Nationen, øker uttaket av ulv rett og slett fordi ulvestammen vokser. Uttaket av 47 dyr er derfor ingen trussel mot ulvestammen som sådan. Ifølge forskingsleder Sand må en skandinavisk ulvestamme bestå av minst 350 dyr for å regnes som livskraftig. Sist vinter anslo forskerne at det fantes 430 dyr i Skandinavia før yngling. Rovdata registrerte forrige vinter mellom 65 og 68 helnorske ulver.

Derimot kan tallene tolkes slik at det nye ulveforliket på Stortinget fungerer bedre enn vi hadde fryktet, og langt bedre enn det forrige rovdyrforliket. Når antall ulver i Norge øker mer enn man hadde trodd, må konsekvensen være at bestanden skal reduseres. Det kan se ut som myndighetene har et mindre emosjonelt forhold til ulven, og dermed også er i stand til å handle aktivt ut fra hvilke skader vi ser at ulven kan gjøre på beitedyr hvis den får slippe løs.

Skal ulveforliket fungere må det respekteres av alle parter. Forliket har blant annet fastsatt antall ynglinger til 4–6 hvert år. Ulvesonen er også endret i Stortingets ulveforlik. Hvis forliket ikke følges opp med aktiv handling vil det igjen være landbruket og sauebøndene som tar hele kostnaden for vår rovdyrpolitikk. Rovdyrpolitikken må nødvendigvis ses i sammenheng med beitenæringens interesser. Derfor bør regjeringen stille seg bak rovviltnemndenes beslutning om å ta ut 47 ulver når bestanden øker mer enn antatt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00