Det pågår en heftig debatt om ulv i Miljøpartiet De Grønne i Hedmark (MDG). Talsperson og kommunestyrerepresentant i Hamar, Katrine Aalstad, har i leserinnlegg i avisene i fylket begrunnet hvorfor Hedmark MDG valgte å ikke støtte partiets aksjon foran Stortinget 15. oktober. MDG sentralt arrangerte som kjent en nasjonal demonstrasjon i protest mot at rovviltnemndene har besluttet å ta ut 47 dyr av den norske ulvebestanden, fordi den er raskt voksende.

Dette standpunktet har falt enkelte MDG-medlemmer tungt for brystet. Ifølge informasjon Hamar Arbeiderblad har fått skal det ha blitt tatt til orde for å frata Aalstad rollen som talsperson. Det skal være uttrykt frykt for at innlegget kan tolkes som at MDG i Hedmark «støtter nedslakting av ulv»,

Vi leser innlegget nettopp slik det er ment: Et forsøk på å bygge bru mellom partene i rovdyrdebatten. Vi synes Miljøpartiet i Hedmark og Katrine Aalstad her gjør noe så modig som et helhjertet forsøk på å forstå begge sider i den uhyre betente rovdyrkonflikten. Det er sjelden kost, og reaksjonene viser hvor lite slingringsrom det er for å uttrykke forståelse for at også landbruket betaler en høy pris for norsk rovdyrpolitikk.

I leserinnlegget dokumenterer styret i Hedmark MDG hvor vanskelige de økonomiske rammebetingelsene for landbruket er. MDG erkjenner at et ulveangrep mot en sauebestand kan ha store økonomiske konsekvenser, og ser dette også i lys av partiets målsetting om en høyere norsk selvforsyningsgrad. Det er ikke ofte representanter for miljøbevegelsen er villig til å se rovdyrpolitikken og norsk matproduksjon i sammenheng.

Vi er ikke overrasket over at nettopp Hedmark MDG velger å avstå fra partiets nasjonale demonstrasjon. I et av landets viktigste landbruksfylker er det vanskeligere å overse gårdbrukerens situasjon og det dramatiske fallet i bruken av utmarksbeite. Aalstad har selv førstehånds kjennskap til næringen. En del av hennes partifeller i Oslo kunne med fordel tilegnet seg noe av denne kunnskapen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00