Det snakkes om å gripe inn overfor franske moskeer som oppfordrer til hellig krig. Overvåkingen intensiveres. Her hjemme forlenges den midlertidige politibevæpningen, som et flertall av folket ifølge en meningsmåling i VG nå vil ha permanent.

Sterke følelser utløses når vi opplever hendelser som terrorangrepet i Paris. Det er naturlig og forståelig. Men det er viktig at vi ikke lar følelsene styre når vi velger virkemidler for å bekjempe terroren. Bombeangrep mot syriske byer gir nok franske velgere en opplevelse av handlekraft hos deres president. Men er det et bidrag til å stanse terrorismen? Dessverre kan det i stedet føre til at ekstreme krefter i de krigsutsatte landene får enda flere sympatisører.

Fransk politi skal ifølge flere medier ha en liste med over 10.000 mistenkte som kan være potensielle terrorister. Det sier seg selv at selv den mest nitide overvåking blir sjanseløs. Derfor ble heller ikke personene bak angrepet på Paris fanget opp, på samme måte som Anders Behring Breivik gikk under radaren. Vi søker beskyttelse og politibevæpning, men glemmer at politiet i Paris bærer våpen. Det stanser ingen terrorangrep, men kan i stedet bida til mer våpenbruk når den vanlige kriminaliteten skal bekjempes.

Når terroren skal bekjempes og grupper som IS knuses, krever det mer avanserte løsninger enn bomber og overvåking alene. Krigen i Irak, Afghanistan, borgerkrigen i Syria, for ikke å snakke om palestinernes uløste situasjon er alle helt sentrale årsaker til at IS kan vinne oppslutning. I tillegg må man finne en politisk løsning på borgerkrigen i Syria. IS ønsker mer enn noe annet en polarisering mellom den muslimske del av verden, og den vestlige. På motsatt side profitterer innvandringsfiendtlige partier i Europa på akkurat det samme. Erfaringen så langt er at bomber alene ikke er et godt nok våpen nok til å avskaffe terror.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00