Dessverre ser vi at barnefordeling og samvær med barn oftere og oftere er utgangspunkt for en bitter kamp mellom foreldrene. Domstolene forteller også at denne type saker øker i antall.

Menn er ofte den svake part i slike saker. Kvinnene har tradisjonelt stått sterkest når foreldreansvar og samvær skal vurderes. Det har selvsagt sin årsak i at kvinnen historisk sett har tatt det største ansvaret for barna, mens menn i større grad har hatt jobb og karriere som sitt hovedfokus. I noen saker ser vi også at menn nektes samvær fordi de anklages for vold mot sine egne barn. Det er et faktum at menn langt oftere enn kvinner er voldsutøvere.

Det fratar imidlertid ikke det offentlige hjelpeapparatet ansvaret for å undersøke hver eneste påstand om vold mot barn på et objektivt grunnlag. En slik anklage er knusende når den er usann, og den kan være avgjørende for om en far får retten til samvær med sine egne barn. Den saken Hamar Arbeiderblad presenterer i dag er et talende eksempel på hvor galt det kan gå når fagetatene trekker forhastede slutninger.

Fylkesmannens krasse kritikk av Hamar familievernkontor kan ikke tolkes på annen måte enn at dette prinsippet er brutt i denne saken. Psykologspesialister har framsatt påstander om at en barnefar har utøvd vold mot sine barn uten en grundig undersøkelse av anklagene. Dette har bidratt til at faren ikke har hatt samvær med sine barn på sju år. Dette rammer først og fremst barna, som har rett til samvær med begge foreldrene.

Børje Sundbakken som er leder for Familievernet Innlandet sier han vil møte barnefaren. Det er et viktig initiativ. Når familievernkontoret er i konflikt med barnevernet i en samværssak gjør ikke det offentlige jobben sin. Forsoning og konfliktdemping mellom foreldrene må være målet. Det er også til barnas beste.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00