En hovedstad som så mange av oss har et forhold til. En by som mennesker fra alle deler av verden fascineres av, både for dens historie og dens atmosfære. Kjærlighetens by kalles den. Natt til lørdag lå Paris badet i blod. Minst 129 mennesker er drept. Målene var ikke tilfeldige.

Utestedene hvor folk ble meiet ned for fote ligger alle i et multietnisk område, hvor etnisk franske og ungdom fra muslimskdominerte bydeler går om hverandre. Det franske fotballandslaget er kjent for å være multietnisk, noe som forklarer angrepet på Stade de France. Det går en rød tråd fra terroren mot satiremagasinet Charlie Hebdo. Det er den frie tanke og det åpne inkluderende samfunn som for enhver pris skal ødelegges.

Det andre som preger terroren utført av IS er den totale forakt for menneskeliv. Det er sannsynlig at denne terrororganisasjonen også står bak angrepet i Beirut i forrige uke, og flystyrten over Egypt. I så fall har de tatt livet av minst 400 mennesker i områder utenfor krigssonen i Syria. Verdien av et menneskeliv illustreres godt ved at terroristene i Paris alle var utstyrt med selvmordsvester. For IS er et menneskeliv intet verd.

Hva nå? Den franske president François Hollande lover krig og hevn. Det er forståelig, men hvordan skal han gjøre det? Dessverre er det fare for at en intensivert militær krig mot IS kan gi mer næring til de som ønsker å tegne et bilde at vestlige land som invaderer den muslimske verden. Fagdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Jon Fitje Hoffmann, sier til Aftenposten at det er umulig å verge seg mot terror i et åpent samfunn. Det er dessverre en viktig erkjennelse.

Terroristene vil det åpne, multietniske, demokratiske samfunn til livs. De ønsker dessuten å skape en forestilling om at vestlige verdier er i kamp med islam. De bør ikke lykkes. Dette må være grunnpilarer vi ikke oppgir når vi velger hvordan vi skal slå tilbake mot terroren. Vi skal ha kalde hjerner, men beholde våre varme hjerter.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00