Særlig lurer han på om det ikke finnes stipender til studenter som kan undersøke dette. Det er på ingen måte manko på kunnskapen Engeland etterspør. Ved NMBU, for eksempel, har man i årevis uteksaminert masterstudenter med solid førstehåndskompetanse på regnskogprosjekter, særlig REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation), som ble initiert av regjeringen Stoltenberg i 2007, og videreført under regjeringen Solberg.

Slike regnskogprosjekter er blitt grundig utredet, særlig når det gjelder sosiale konsekvenser. Ikke bare masterstudenter, men også mange doktorgradsstipendiater og forskere jobber med dette temaet. Den faglige interessen er derfor på ingen måte lav. Jeg er enig i at forskere må bli flinkere til å kommunisere sine funn. Problemet er at politikere og beslutningstakere er fryktelig lite interessert i å høre hva vi har funnet ut – for det passer ikke inn i suksesshistorien.

REDD har nemlig blitt feiret som et glanseksempel på hvordan man kan kombinere klimatiltak og bistand, og det meste av regnskogmilliardene kanaliseres via REDD. Over 20 milliarder, for å være mer spesifikk. Men hva, eksakt, har vært vellykket? Klimagevinsten har vært tvilsom, og utviklingsaspektet uteblir stadig. I blant annet Tanzania, har REDD-prosjekter vært svært negative for lokalbefolkningen. REDD fungerer slik at store skogområder blir vernet, og det innføres bøter for å bruke skogen. Det betyr at fattige bønder som bor i nærområdet mister muligheten til å utnytte fornybare ressurser skogen tilbyr, som sanking av kvist til brensel og beiting av husdyr. Hanne Svarstad og Tor Benjaminsen skrev en glimrende kronikk om dette i Aftenposten 7. mai.

Mange regnskogprosjekter medfører også salg av klimakvoter fra den vernede skogen. Det er en kjent sak at dette ikke har vist seg å fungere som planlagt. Likevel fortsetter slike prosjekter å motta millioner av kroner i støtte. Det norske skogselskapet Green Resources er et eksempel på det. De har kjøpt opp enorme skogområder i Afrika, hvor de hugger skogen og planter nye arter, som fungerer godt som tømmer, men som også kan holde på mer karbon.

Hvorfor? For å kunne selge flere klimakvoter. Hvem tjener på det? I hvert fall ikke klimaet. Og ikke lokalbefolkningen. De klager på utestengelse, uteblitt kompensasjon for tapt levebrød og voldelige sammenstøt med væpnede skogvoktere. Forskere, inkludert studenter, som har forsøkt å kommunisere sine funn, har blitt forsøkt tiet eller latterliggjort som løgnere i media. Det er derfor ikke mangel på kunnskap, men interesse for å lytte til den.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00