MENINGER

Vi trenger å lytte til hverandre for å bli inspirert. Er det galt å være passiv? Det kan diskuteres. Det er nemlig en fare for at underholdningskulturen suger oss inn og gjør oss til selvnytende sofa- og benkeslitere. Vi ser en voksende industri av tilbydere, rike forbrukere og rike kommuner med kulturhus.

- Artister som «treffer» folk er bra, sies det i HA nå om dagen.

Hva er bra med dette? Jo, artister setter i sving en hel masse følelser i folk. Vi får lyst på mer. Sånn sett skaper artister seg et marked. Og folk? Jo, vi får bekreftelse på oss selv og vår egen smak. Slik sett kan vi drøvtygge litt på oss selv noen dager. Noen tar klaveret fatt. Gitaren. Tar en trall i dusjen. Men hva så?

Har vår kultur bevisste lærere, pedagoger og instruktører som kan lede vårt talent videre? Ungdoms og barns talent? Oppdra de unge gjennom musikk-, kunst- og kulturaktiviteter? Lære dem å lytte til hverandre. Respektere. Oppdage sin egen stemme, enten som solist eller del av et team. Tre ut av passivitet og fram i lyset med selvfølelse? Selvstendige og aktive unge mennesker tilfører nemlig et sårt tiltrengt gode i dagens samfunn: bevegelse, medmenneskelighet og fellesskap.

Da jeg utdannet meg til musikklærer og sangpedagog på 1970-tallet, hadde materialismen allerede ført til passivitet og fedmeproblemer i USA. Alle hadde TV i stue, kjøkken og soverom.

Underholdningskulturen vokste: TV-program hele døgnet, junk-food på gatehjørnene, bil et allemannseie. I dag har lille Norge tatt igjen amerikanerne på antall kilo, knapper og skjermer og kjører opptil flere biler.

Som nyutdannet musikklærer ville jeg bli tatt imot med åpne armer der ute, sa lektorene. «Musikk» måtte brukes som motvekt til passivisering. På 1970-tallet blomstret de kommunale musikkskolene opp, med instrumentopplæring. Den nye Mønsterplanen for grunnskolen ga nye retningslinjer for allsidige musikkaktiviteter i klasserommet: Melodi, rytme, klang, form og dans sto sentralt. Samspill og soloinnslag. Musikkhistorie, pop, klassisk, jazz, folkemusikk. Skolekorene fikk en oppblomstring. Nyutdannede lærere med pedagogikk og metodikk fører nå til at «brummeren» blir verdifull.

Det betyr hardt arbeid å være pedagog og skulle utgjøre en forskjell i dagens overflods- og underholdningssamfunn. I Hamar er det bruk for et samlet korps av bevisste kulturarbeidere, pedagoger, rektorer, foreldre og kulturhusledelse. Barn, ungdom, voksne, eldre og handikappede trenger aktiviteter gjennom sang, musikk, dans og teater som helt sikkert vil motarbeide en uheldig passivitet i samfunnet.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.