Sjelden eller aldri har vi vel her i landet vært så opptatt av å verne om miljøet og det biologiske mangfoldet som nå. Men når det gjelder ulven i norsk natur, så kortslutter dette engasjementet. Da er plutselig all tankegang om miljø og biologisk mangfold i naturen forsvunnet. Ulven skal helst utryddes fra Norges natur, mener mange, anført av bøndene.

Jeg mener at ulv som av mer eller mindre uforklarlige årsaker har mistet sin naturlige skyhet for mennesker, må skytes. Dette synes å ha vært tilfelle for dyra i Slettås-flokken i Trysil. Men hatet mot ulven i norsk natur går jo mye dypere. De mange som vil demonstrere mot myndighetenes rovviltpolitikk, vil jo helst utrydde ulven.

Ulv har vært en del av norsk fauna og øko-system i uminnelige tider. Så utryddet vi den i en periode, men skjønte etter hvert at det var feil. Vi fredet ulven, slik at den kunne komme tilbake i norsk natur og spille den rollen i øko-systemet den alltid har gjort.

Så har pendelen svingt igjen, anført av rovdyrhaterne i Senterpartiet og bøndene. Og flere andre partier henger seg på. De er redde for konkurransen fra Senterpartiet, eller vil holde seg inne med bøndene. Hvis noe er populisme, så er det vel dette.

Jeg sliter med å se evnen og viljen til konsekvenstankegang i forhold til miljøengasjementet som ellers gjennomsyrer det meste av det politikerne driver på med.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00