Risiko og mulige katastrofer er noe mennesker må forestille seg. Men risiko er ofte uforestillbar. Inntil katastrofen er et faktum og det er for sent å forhindre den.

Vitenskapelig faktaproduksjon om klimaet, blant annet gjennom FNs klimapanel, har dokumentert behovet for politiske tiltak. Men det har åpenbart ikke vært nok. FN avholder derfor toppmøte om klimakrisen 23. september.

Samtidig viser en fersk spørreundersøkelse om global klimabevissthet fra YouGov at respondentene i vestlige land er lite opptatt av klima. Og Norge er blant verstingene i Vesten.

Men unge over hele verden forestiller seg en klode som ødelegges av politisk handlingslammelse. De gikk derfor til global klimastreik 20.–27. september, frontet av Greta Thunberg.

Kan Cli-Fi, populærkulturell klimafiksjon, bidra til effektiv politisk kommunikasjon om «det uforestillbare»?

En film eller serie som når ut til og mobiliserer et stort publikum bruker både fakta og fiksjon, eller «faction».

Produsentene dikter for å fortelle en fengende historie, samtidig som de formidler kunnskap om et fenomen. Dermed skaper de «edutainment»; læring gjennom underholdning. Det er en vanskelig balansegang.

Filmer, dokumentarer og serier om klima når vanligvis ikke noe stort publikum.

Bruker vi «lønnsomhet» (US BoxOffice brutto inntjening) som kriterium viser det seg at klimakrise er sentralt bare i to av de 250 mest populære filmene.

Christopher Nolans «Interstellar» fra 2014 og Roland Emmerich sin «The Day After Tomorrow» fra 2004 er rangert som henholdsvis nummer 231 og 235.

Klimabudskapet er nesten overtydelig i Emmerichs actionpregede film. Her bivåner vi en plutselig global klimakatastrofe mens den skjer. Den kan fortone seg som en «useriøs» katastrofefilm. Fiksjon med klima som et bekvemmelig tema for å skape underholdning.

Ikke uventet fikk Emmerich kritikk for nettopp det. Men han klarte å engasjere og få publikum til lettere å forestille seg det uforestillbare. Filmen hadde en dokumentert effekt på seernes oppfatning av farene ved klimaforandring og deres motivasjon til gjøre noe med det.

Et annet eksempel er HBO-serien «Game of Thrones» (GoT) som fengslet mennesker verden over. Den foregår i et fantasy-univers og Westeros har ikke engang hatt en industriell revolusjon som kunne igangsatt menneskeskapte klimaendringer.

Like fullt har mange fortolket serien som å trekke inn vår tids klimautfordringer som en viktig del av fortellingen.

GoT viser fornektelse av ytre eksistensielle trusler og vanskene med å samarbeide for å stoppe dem. En hær av zombieaktige White Walkers holder til utenfor muren. Men de trenger etter hvert gjennom og truer med å utslette hele Westeros.

Allerede i begynnelsen av serien får hovedstaden rapporter om dem, men fornekter at de overhodet eksisterer. Mot slutten fremlegges ugjendrivelig dokumentasjon, når det nesten er for sent å forhindre katastrofen.

Vi hører også helt fra starten om den langsomme klimaforandringen fra flerårig sommer til flerårig vinter. Men kun Starks-klanen ser ut til å bry seg. Ved siden av The Wildlings, klimaflyktninger som vil innenfor muren.

Bokseriens forfatter George R.R. Martin har da også bemerket at GoT er «a perfect metaphor for understanding climate change»

Han høres nesten ut som et ekko av Greta Thunberg når han bemerker at andre saker er viktige, men ikke hvis vi alle ender opp døde og byene våre slukes av havet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00