Kan jeg mene at å se en ulv i skogen er spennende, men likevel synes det er grusomt for de som finner igjen ihjelrevne sau de har stelt godt med og får truet næringsgrunnlaget i utmarka si? Kan jeg ha lov til å respektere kunnskapen til de som forsker på rovdyra og samtidig ha medfølelse med de som er redd for ungene sine i deler av Trysil?

Er det lov å mene at vi kan beskatte ulven i ulvesonen i Hedmark noe mer, uten å være enig i det nyeste rovdyrforliket på Stortinget eller tro at Vidar Helgesens eventuelle avgang løser utfordringene vi har? Jeg vil heller ikke endre Naturmangfoldloven eller kalle Bernkonvensjonen for tull.

Er det lov å være for en rovdyrsone og likevel være realistisk nok til å skjønne at det ikke er forenlig med en sauenæring i våre deler av landet? Den brutale sannhet er at streifulv fra Sverige, med eller uten rovdyrsone, vil gi tap av sau til ulv i Hedmark og Østfold, ja sikkert også på andre steder på Østlandet også i framtida. Faktum er også at andre rovdyr og andre årsaker tar mer sau enn ulven, slik var det også før. Er det lov å si at rovdyr og skogsdrift kan kombineres i Hedmarks skoger, men at jakt som næring ikke blir like attraktivt overalt? Er det vår egen lokalbefolknings jakt med hund og den type rekreasjon ulven truer, og ikke grunnlaget for all bosetting i distriktene i Hedmark?

Jeg er usikker på om jeg har lov til å mene dette etter den meget hete og emosjonelle rovdyrdebatten i Hedmark i jula. Likevel må jeg si følgende: den gang næringsgrunnlaget i Åmot ble revet vekk med nedleggelsen av Rena Kartong, var det mange fornuftige stemmer og et godt politisk håndverk fra politikere og næringsliv i Hedmark som sørget for et romslig nærings- og omstillingsfond til kommunen. Hjørnesteinsbedriften i kommunen ble borte, men er etterhvert erstattet av annen næring. Og ingen synes drapstrusler mot de som spådde at denne næringsveien ble borte eller å fornekte at dette skjedde, var den jordnære hedmarkingens vei å løse utfordringen på.

Jeg har behov for å spørre Trygve Slagsvold Vedum og andre - Hvor er den fornuften og den innstillingen nå? Vedum påberoper seg å være en populist og ikke en elitist, javel.... jeg har mer tro på at vi er et flertall av jordnære, praktiske innbyggere av Norge, og at løsninger og kompromisser er den farbare vei å gå i de fleste saker. Det er så lite konstruktivt å lage en størst mulig konflikt mellom by og land i Norge. Ærlig talt er vi et så lite land at er det noe som er sikkert, så er det at by og land er helt avhengige av å fungere sammen. En annen sannhet er at de aller fleste av oss bor i tettsteder og mindre byer, den statistikken kjenner vel også Sp?

Hvorfor bruker vi ikke tid, energi og krefter på å skaffe romslige nærings- og omstillingsfond til de kommunene i Hedmark som er innenfor rovdyrsona?

Har jeg som verken er skogeier, sauebonde eller jeger lov til å mene noe om dette? Og er det lov å be dere meget emosjonelle og ikke helt rasjonelle om å komme ut av skyttergravene og finne løsninger og heller bidra til nye næringsveier og utmarksnæringer i Hedmark?

Jeg hadde visst behov for å mene noe uansett og gjorde det også.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00