I perioden 2015–2018 har vi i Hedmark hatt henholdsvis 8, 8 og 15 ynglinger i Hedmark, som gir et snitt på 10,3, over det dobbelte av bestandsmålet. På landsbasis er det i år registrert 57 jervekull, hele 17 flere enn i 2017. En økning på hele 42,5 prosent, jevnt fordelt på alle forvaltningsregioner i landet, som alle ligger over bestandsmålene.

Vi er kjent med at jervetispene ikke yngler hvert år, og at det ikke er enkelt å forutsi nøyaktig antall kull neste år. Men på bakgrunn av de siste års utvikling stiller vi likevel spørsmål ved bestandsreguleringen. Videre stiller vi spørsmål om evalueringen av bestandsmålene som ble vedtatt i 2011 er gjennomført.

Da det i fjor ble registrert åtte kull i Hedmark, ble det samme høst tatt ut 12 jerv under lisensjakta. Dette uttaket virket ikke særlig bestandsregulerende, da Rovdata har påvist 15 kull i Hedmark i 2018. Rovviltnemnda for Hedmark vedtok derfor at det skulle tas ut 20 individer, derav fem innenfor ulvesona, under årets lisensjakt. Dette var ikke urimelig.

Likevel innskrenket KLD etter klagebehandling lisensjakta til 16 individer i blå sone, som ikke omfattes av ulvesona. Begrunnelsen for vedtaket var at konfliktnivået med husdyr (sau) er i dag mindre øst for Glomma (i ulvesonen), etter at antall beitedyr et betydelig redusert etter innføring av sonen. Dette stemmer ikke. I 2017 ble det tatt sau av jerv ved Nysetra i Grue og innenfor det rovdyrsikre gjerdet i Trysil.

Vi vet det er store mørketall på tap av sau til jerv. Jerv graver ned sine byttedyr. Derfor er dokumentasjon vanskeligere enn på annet rovvilt. Dette fører til store påkjenninger for beitebrukerne da vi dessverre har en større og større mistenkeliggjøring i form av at mange mener tapstallene skriver seg fra helt andre årsaker enn rovvilt.

Nylig fikk vi vite at en ung, nyetablert gårdbruker fikk innvilget SMIL-midler til å sette opp rovviltsikre gjerder for sauene innenfor ulvesonen. Året etter utvidet han besetningen med et lite antall dyr, og søkte fylkesmannen om tilskudd til hjemmebeite. Søknaden ble avslått, med begrunnelse at det ikke gis tilskudd til nyetableringer eller utvidelser av beitedyr innenfor ulvesonen.

Innenfor ulvesona kjenner innbyggerne nå mer og mer på at området utvikles til et rovdyrreservat hvor menneskene har færre rettigheter og lavere livskvalitet enn ellers i landet. Rovdyrene går foran – menneskene her må leve med beslutninger som tar fra oss næringsgrunnlaget, tatt av myndighetspersoner som ikke selv er berørt. Bondelaget ser på økningen av rovviltbestanden i Hedmark og uviljen mot lisensfelling av alle de store rovdyra innenfor ulvesonen som en snikinnføring av er rovdyrreservat. Vi som bor her har aldri blitt spurt.

Akkurat som med ulveforvaltningen spør vi: Er bestandsmålet for antall jerv og ynglinger ensbetydende med minimumsmål? Og er det en reell plan at ulvesonen skal bli til reservat for store rovdyr?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00