Hun er én av mange stemmer som kjemper mot dette vedtaket, men sammen er vi to og videre er vi mange.

I en verden der krig og urettferdighet dominerer flere steder, er det vanlig for oss her i Norden å tenke at vi har det så fint her vi er, sammenlignet med mange andre land her i verden, så vi skal ikke klage. Og det er jo for så vidt sant. Vi har det veldig fint og flott her i Norden sammenlignet med mange andre steder i verden, men når et vedtak som kan svekke utdanningen til den norske ungdommen kommer, da er det lov å si ifra.

Jeg syns det er latterlig at hver gang det er en debatt om nye vedtak som handler om skole og ungdommen, blir fattige barn i Afrika som ønsker seg skoleplass brukt som argument. Ja, det er forferdelig at alle ikke har krav på utdanning, men vi må også tenke på hva som er best for vår egen utdanning.

Skolen burde være et sted for alle, og et sted man ønsker å være. Ikke et sted man skal føle seg tvungen til å dra eller et sted hvor man føler seg innesperret. Greit nok at ikke alle går med motivasjonen på topp hver eneste dag, jeg gjør ikke det selv, men da er det i alle fall skolen og foreldrene sin jobb å passe på at man drar på skolen de dagene man ikke er motivert. Når motivasjonen ikke er der, så faller man utenfor eller ender opp som deprimert, og når det skjer er det ikke alltid slik at en prat med helsesøster eller psykolog er svaret på problemet. Og når motivasjonen er forsvunnet, er det ikke bare å si at «vi tar fram disiplinen vi har lært», for jeg kjenner at det er i hvert fall med på å drukne motivasjonen min ytterligere. Man må ta seg tid til hver enkelt elev, og ha åpne dialoger om egen psyke i stedet for å gjøre det ulovlig og ikke ha det like bra hver dag.

For min del er det greit med en fraværsgrense, men 10 prosent er en latterlig lav grense. Jeg er sikker på at det ikke finnes en eneste arbeidsplass i hele Norge som har en slik fraværsgrense.

For er det ikke det skolen er til? For å forberede oss til arbeidslivet? Det er i hvert fall det jeg har blitt fortalt nesten hver eneste dag de siste fem årene.

Selv går jeg medier og kommunikasjon, som er en linje hvor jeg kun har fellesfag én gang i uka. Dvs. at hvis jeg er borte i tre timer i for eksempel norsk et semester, har jeg allerede strøket i faget. Da kan jeg like gjerne gi opp etter de tre timene, for jeg vet allerede at jeg ikke kan stå. Bare tanken på dette gjør meg enda mer umotivert til å dra på skolen, og jeg kjenner jeg blir deprimert og oppgitt. For det er fullt mulig å få gode karakterer i et fag, til tross for fraværet. Det er bare å sette seg ned hjemme og lese på pensum, eller spørre en venn som var i timen om hva som ble jobbet med og deretter sette seg ned å gå gjennom dette selv. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt elev, men det er jo også slik at hver eneste elev har ansvar for egen læring, og etter min mening bør man da få bestemme og prioritere selv hvordan man jobber med et fag.

Jeg går på skolen fordi jeg ønsker å bli noe. Fordi jeg ønsker å lære noe, samtidig som jeg ønsker å ha et trygt og godt miljø rundt meg på skolen som jeg kan trives i. Jeg ønsker å utvikle meg og å bli utfordret i hverdagen. Jeg ønsker å gå på skole fordi jeg vil gå på skole, ikke fordi noen tvinger meg til det. Og jeg vil heller ha et vitnemål med mye fravær på, enn ikke noe vitnemål. Vi er mennesker, vi har følelser, vi har tanker og vi har behov. Og noen ganger skal det være lov å tenke litt på seg selv, uten å bli straffet for det. Igjen, vi er mennesker, vi er ikke maskiner som kan programmeres og stilles inn etter ønsker.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.