Jan Kola går i den berømte «pedagogfella», kun pedagoger vet hva som er best for elevene.

En tur med Hvite Busser er noe annet enn å nå læreplanen. Mine to gutter fikk aldri være med på en reise med Hvite Busser – fordi de var elever ved Ajer Ungdomsskole. Selv satt jeg i FAU og jobbet for en slik tur, men ble aktivt motarbeidet av skolen. Andre skoler i Hamar arrangerte slike turer. Det viser at man faktisk ikke kan overlate viktige avgjørelser til skolen og lærerne.LES INNLEGGET TIL JAN KOLA

Jan Kola glemmer også en annen ting: Dette vedtaket er politisk svært viktig. En reise tilbake i tid for å se hva som virkelig hendte. Hvordan kunne noe slikt skje? Hvordan kan vi unngå at det skjer igjen?

Å faktisk se hva som skjedde blir viktigere og viktigere etter hvert som tiden går. Understrømmer i samfunnet viser dette. Vi trenger ikke gå lenger enn til enkelte profilerte politikere i et av våre egne regjeringspartier. Høyrepartier med brunt innslag fosser framover i Europa.

Åtte av mine jødiske slektninger på morssiden var med Donau den 26. november 1942. Syv av disse ble sendt rett i gasskammeret. Den siste, Daniel Claes døde i Auschwitz den 24. februar 1943. Min mor og min mormor overlevde fordi drosjesjåføren som hentet dem kjente min jødiske bestefar. Sjåføren snudde på vei til Oslo havn og kjørte dem hjem.

Takk til Hamars politikere for at dere endelig ser dette behovet. Selv har jeg tatt med mine to gutter sørover for å besøke elendighetene. Ikke til Auschwitz, men til Theresienstadt, Mauthausen og Gusen II, hvor min farfar døde 23 januar 1945 i det som er beskrevet som Hitlers verste utryddelsesleier. Han var leder for den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo.

Kola reduserer reisen til det å gå gjennom porten i Auschwitz. Turen er en dannelses- og utdannelsesreise på mange områder. Man opplever andre kulturer, religioner sentral-europeisk historie. Man sitter ikke syv dager i en buss, Kola. Turene går ikke bare til Auschwitz men også andre leire og steder, f.eks Ravensbrück, Sachsenhausen, Berlin. Det bestemmer man litt selv. Klassen reiser sammen gjennom Europa. Man må bruke et fremmed språk aktivt. Opplevelsen vil være der for alltid. Løft blikket opp fra læreplanen og se hva du kan benytte en slik tur til i stedet for å klage over at du ikke får bruke de 6.000 kronene som du vil.

Jeg avslutter med niende vers fra Arnulf Øverlands dikt om utviklingen i Tyskland «Du må ikke sove» fra 1937:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00