I språkdebatten i HA er det fremkommet påstander om at dagens nynorsk er arvtageren etter det gamle, stolte, norrøne mål. Det stemmer simpelthen ikke.

Ivar Aasen holdt seg klokelig unna flatbygdene på Østlandet og hedmarkingenes dialekt.

Den går nemlig direkte tilbake til nynorsk med kløvd infinitiv, trykk på første stavelse, tykk l og kasusvariasjon.

Vi tar et lite eksempel:

Setningen: Jeg kan ikke huske hvorfor hun ikke vil ha tallerkenene i skapet.

Nynorsk: Eg kan ikkje hugse kvifor ho ikkje vil ha tallerkane i skapet.

Stangedialekt: Je kæn itte komma hau åffer a itte vil ha tallika i skåpi.

Litt å tenke over for språklærde mennesker med sterke meninger om hva som er ekte norsk.

Speakers’ Corner – Hamar

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00