Hvorfor greier ikke Innlandet å etablere et Innlandsuniversitet når behovet er så åpenbart og den politiske oppslutningen i Hedmark og Oppland om prosjektet er så stor? Som administrerende direktør i Norsk Tipping og med erfaring fra lederjobber både innen næringsliv og offentlig virksomhet i Innlandet har jeg stilt meg spørsmålet ofte. Og dessverre: Jeg har bare funnet dårlige svar. Jeg mener det er en skandale at dette prosjektet har havarert.

Norsk Tipping er Norges største leverandør av pengespill. Selskapet har ansatte med høy kompetanse, og hele Mjøsområdet er selskapets naturlige nedslagsfelt for rekruttering. Norsk Tipping har også mange medarbeidere som dagpendler fra Oslo til utfordrende arbeidsoppgaver på Hamar. Norsk Tippings virksomhet er basert på avansert datateknologi. Vi er helt avhengig av å samarbeide med de ledende miljøene nasjonalt og internasjonalt på området, og særlig innen spillutvikling.

Høgskolen i Hedmark har lenge tilbudt bachelorutdanning i spillanimasjon, og bedrifter fra «Hamar Game Collective» har vunnet flere nasjonale priser for sine spill. Høgskolen i Gjøvik tilbyr bachelorstudium i spillprogrammering, og Høgskolen i Lillehammer har lansert planer om et spillutviklingsstudium som skal «heve norsk spillutvikling til nye høyder» i følge høgskolens nettsider. Alle de tre høgskolene har hver for seg henvendt seg til Norsk Tipping med forespørsel om samarbeid.

Det som er nevnt ovenfor illustrerer noe av problemet med at vi har tre høgskoler og ikke én høgskole eller et universitet i Innlandet. Tilbudet blir fragmentert, til dels også konkurrerende og overlappende og ikke på ønsket faglig nivå. I stedet for ett samlet og sterkt fagmiljø som det ville være enkelt og attraktivt å forholde seg til for samarbeidspartnere, må vi forholde oss til tre miljøer, et stort antall personer og til dels også ta standpunkt i en regional (ødeleggende) rivalisering.

Da blir veien kort til at en bedrift som Norsk Tipping velger partnere helt andre steder. Det er synd. Spillutvikling er en av verdens raskest voksende industrier og spillteknologi brukes stadig mer til undervisning og opplæring (edutainment).

Høgskolen i Gjøvik søker nå om å bli en del av NTNU, og Høgskolen i Hedmark har varslet et tettere samarbeid med Universitetet i Karlstad. Begge deler er sikkert faglig fornuftig sett med den enkelte høgskoles utgangspunkt. Men for Innlandet innebærer det en «filialisering» av høyere utdanning og forskning, og regionen mister muligheten for en helhetlig tilnærming til Innlandets kompetanse- og forskningsbehov. Dette svekker den samlede kompetanseutviklingen i Innlandet ytterligere, i stedet for å understøtte den.

Innlandet ligger etter resten av landet når det gjelder utdanningsnivå. Innlandet er samtidig eneste landsdelen som ikke har et universitet. Våre høyskoler er organisert i tre geografiske enheter som igjen er spredt på enda flere campuser med små og sårbare student- og fagmiljøer. Mens resten av landet etablerer universiteter eller i det minste slår sammen høyskolene til større enheter, skjer det ingen slik utvikling i Innlandet. Så lenge dette ikke skjer sakker Innlandet ytterligere akterut i forhold til andre regioner i landet.

Neste år kommer regjeringens stortingsmelding om høyere utdanning. Regjeringen har bebudet at den vil stille høyere krav til kvalitet, legge større vekt på faglig utvikling for studentene og krav om spissing av studietilbudene for å kunne hevde seg i internasjonalt. Det legges til rette for sammenslåinger til større og mer robuste fag- og studentmiljøer.

I Innlandet forholder høgskolene seg åpenbart passive til de nye føringene. Slik kan det ikke fortsette. Vi er kjent med at samtlige utdanningsstatsråder i «nyere tid» har ønsket en sammenslåing av høgskolene i Innlandet. Noe som er en betingelse for i neste omgang å kunne løfte nivået til å kunne bli et selvstendig universitet.

Behovet for en samlet, attraktiv og konkurransedyktig utdanningsinstitusjon i Innlandet er udiskutabelt sett med næringslivets øyne. Økt fokus på næringsrettet forsking i samspill mellom næringslivet og en sammenslått høgskole (og i neste omgang et universitet) er en del av det som Innlandet sårt trenger. Kravet om en kraftsamling har også bred politisk støtte i begge fylker. At prosjekt «Innlandsuniversitet» ble skrinlagt i 2012, skyldtes en destruktiv revirkamp mellom de tre høgskolene.

Innlandet kan ikke leve med at fremtiden for en hel region skal bli satt i spill fordi tre rektorer og tre høgskolestyrer ikke greier å få gjennomført det som samfunnet har behov for og som både politikere og næringslivet vil skal skje. Det er på tide å sette Innlandsuniversitetet på dagsorden igjen. Snarest.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00