Vel ett år før neste stortingsvalg begynner kandidatene å posisjonere seg. Det er bra. Den som mener å kunne representere menneskene i Hedmark og deres krav og interesser, bør gjøre det i god tid før valget slik at velgerne vet hva de står for. Partiprogrammet alene er ikke nok.

På særlig ett område har politikerne et ansvar for å rette opp gamle synder og gå opp nye stier. Det gjelder rovviltpolitikken. I juni 2017 er det 20 år siden Stortinget med knepent flertall gjorde vedtak om at norsk rovviltforvaltning skulle baseres på en ordning med kjerneområder som båndla utmarka i den sørøstre delen av Hedmark til fordel for store rovdyr på bekostning av tradisjonell næringsvirksomhet.

Ordningen ble av den ansvarlige statsråd begrunnet med at den var nødvendig for å kunne følge opp Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen til å bygge opp egne levedyktige bestander av ulv og bjørn innenfor egne grenser. Det er dokumentert at flere av representantene den gang la avgjørende vekt på dette i sin stemmegivning. Arbeiderpartiets gruppe mente til og med at saken var så viktig at de fattet vedtak om å stemme samlet.

De som ville vite, visste allerede i 1997 at noen slike forpliktelser ikke fantes. Tvert imot hadde Bernkonvensjonens generalsekretær gitt klart uttrykk for dette i et internt møte i Miljøverdepartementet bare fire måneder før behandlingen i Stortinget. I 2001 ble dette lagt til grunn for en dom i Oslo namsrett, og i 2008 ble dette premisset gjort enda tydeligere ved en dom i Borgartings lagmannsrett. Men i mellomtiden var en ny rovviltmelding blitt vedtatt.

Til tross for fadesen i 1997 ble «hovedlinjene» fra den gang videreført uten at grunnlaget over hode ble problematisert.

Dagens ulvesone er et direkte resultat av tre forhold: en forskingshypotese fra 80-tallet som i dag er utdatert, en såkalt «landsplan» for rovviltforvaltningen av 1986 som aldri ble godkjent av noen folkevalgt forsamling og en fortolkning av Bernkonvensjonen uten rot i virkeligheten. Det eneste som holder liv i den, er politikernes manglende vilje til å innrømme at de er blitt lurt og et likegyldig flertalls evne til å la mindretallet bære de byrder det selv ikke vil ha.

Til sammen har disse motivene blitt kokt sammen til en forestilling om at kontinuitet i seg selv er et gode og en begrunnelse for at vi er på riktig vei.

Etter at Hedmark Arbeiderparti i årtier har nominert representanter som har føyd seg inn i denne tradisjonen og skjøvet ut dem som satte foten ned og pekte på en alternativ vei, er det nå på tide å få en forandring. En god begynnelse kan være å stille relevante spørsmål og kreve ærlige svar fra kandidatene.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.