«Privat eiendomsrett til naturressurser er ikke en selvfølge. Tida er overmoden for å sette et kritisk søkelys på privat eiendomsrett til det som egentlig er fellesskapets natur.» skriver Kjetil Skogen forsker og sosiolog I Dagbladet 11. april.

Jeg kan fortelle Kjetil Skogen at i bunn og grunn er alt natur. Også en villatomt i byen eller arealet under en høyblokk. Alt har en gang vært natur. Etterpå har vi preget landskapet med våre valg og det vi kaller framskritt og utvikling. Og vi har tatt eierskap over villmarka og formet kulturlandskapet. Og så bygde vi byer på de fineste plassene, der jorda var best og folk ville bo. Til slutt fortettet vi byene så jorda ikke lenger var synlig annet enn i balkongkasser. Når Skogen vil debattere eierskap bør han ikke skille på by og bygd.

Jeg vet at når du kjøper eiendom er beliggenhet alfa omega. Det er derfor et hus på Domkirkeodden koster mye mer enn samme størrelse tomt mange andre steder i Hamar. Da jeg tok over gården ofret jeg beliggenhet for noe annet, en livsstil tuftet på andre verdier.

Før, i gamle tider, var det nesten ingen som gikk i fjellet. Når folk fra byer og flatbygder har lært å sette pris på fjellet, er det først og fremst de gamle romantikerne, Welhaven for eksempel, de kan takke for det. Før Welhavens dikt og viser hevdet hele det europeiske åndsliv at fjellet var stygt, redselsfullt stygt. Så grått og goldt. Og de som ikke var nødt til å ferdes der burde helst holde seg vekk. Fjellet var for lokale bønder som drev med matauk, og sørget for fór til dyrene.

I min bygd er bøndene snart en kuriositet, og hyttefolk er på full fart inn. Gården som foreldrene mine drev, skogen faren min hogg tømmer i og huset jeg vokste opp i har blitt mitt, med tilliggende herligheter. En tredel av en alpinbakke for eksempel, fulgte med som en slags nisse på lasset. Da jeg skrev under på kjøpekontrakten tenkte jeg ikke all verden på alpinbakken. Jeg tenkte mer på hus som trengte vedlikehold, og drømte om hva stedet kunne bli. Lurte på om oppgaven var for stor for meg.

Den gangen alpinbakken ble anlagt, var den en slags framtid for bygda, for de som bygde hytter. Det var usolidarisk ikke å bidra med grunn til alpinanlegg for fellesskapet. Det skulle betales leie, men sjelden kom det penger. Det hangla og gikk i 25 år. Da ville jeg reforhandle kontrakten.

Jeg er ikke født med ski på bena, jeg er ikke dronning av fjellet eller vidda. Men jeg kjøpte gården og tenkte at det jeg ikke er kan jeg muligens bli. I hvert fall kan jeg være bittelitt prinsesse på eget tun. En forvalter av skogen. Redde noen hus. Det jeg derimot har i ryggraden er et slags grunneierinstinkt. Jeg vet hva som er mitt, hva jeg har kjøpt. Jeg kan lese kart. Jeg vet jeg har ansvar. Jeg vet hva som haster og hva som kan skure og gå litt til. Jeg vet det koster penger å ta vare på kulturminner. Jeg må tenke fornuftig om bruk av ressursene.

Da jeg bodde i villa i Hamar var det ingen fremmede som kom inn i hagen min og rigga seg til, tente opp i grillen og slo seg ned i husveggen. Alle skjønte det var min hage. Ingen gikk inn dit for å finne seg juletre. Ingen parkerte i min oppkjørsel fordi det var praktisk. Ingen stilte spørsmål ved om jeg fortjente å ha så stort hus eller så stor hage i Hamar. Om det ikke var urimelig at jeg bodde så nært Mjøsa mens så mange andre bodde i leilighet eller rekkehus. Nei, alle aksepterte at jeg hadde kjøpt en eiendom.

Når du eier en landbrukseiendom blir det fort annerledes. Vi har hatt franske turister på trappa med kokeapparat. Folk har slått opp campingstoler på brua så jeg føler jeg forstyrrer hvis jeg kjører av garden. Folk har laget bål klin oppi låveveggen på setervollen. Hyttefolk forviser oss bort når vi parkerer i fjellet, selv om vi står på egen grunn. Jeg har hatt skuterkjøring på hustak. Knapt noen spør om å få hente juletre. Når jeg ber om leie for grunnen alpinanlegget står på får jeg beskjed om at det er grovt urimelig. Forståelsen for, og respekt for andres eiendom, er helt noe annet når det kommer til landbrukseiendommer.

Misforstå meg rett, jeg bryr meg ikke om de juletrærne. Men jeg forstår folk som misliker at det hentes juletrær i plantefelt, de har betalt for plantene og tatt jobben med å plante. Jeg bråker ikke når noen parkerer på min grunn, jeg ønsker alle god tur til fjells. Blir litt lattermild når jeg kommer som sistemann og det ikke er plass til meg. Jeg ønsker hyttefolk og friluftsfolk velkommen, utsikten deler vi.

Men når turistene drar igjen er det jeg som plukker søppel i vårløsningen, skal legge nytt tak på seterfjøset og male husene. Av og til er det mitt hus turistene peker på og sier «så forferdelig at det bare står der og forfaller». Og ja, en landbrukseiendom er annerledes enn ei villatomt. Det er mange hus, større ansvar. Det er óg en investering hvor inntektene bør henge sammen med utgiftene, som alle andre næringer. Jeg har ikke samme verdistigning som da jeg eide en villa, men jeg har noe annet.

Når olme hytteeiere står og ser meg iltert opp i ansiktet og spør hva jeg har tenkt å bidra med i alpinbakken har jeg til nå sagt at jeg skal bidra med det samme som dem. Men de blir allikevel provosert og gir utrykk for at jeg er grådig som krever leie for grunnen. De tar ikke inn over seg at jeg kunne tjent mer på å bruke den til noe annet. Eller at det er fristende å plante igjen med skog og slippe bråk. Jeg syns det er helt greit å leie ut til alpinbakke, når hytteeierne sier det er viktig for dem. Men jeg kommer ikke til lå la kulturminner gå dukken for at sinnamenn skal få kjøre slalåm gratis.

Kjetil Skogen skriver i Dagbladet at han er bekymra for at utmarka gradvis blir privatisert. Det som truer utmarka mest er hyttebyggingen. Det som privatiserer fjellet mest er hytteeiere som setter opp gjerder. Men de tenker bare om hyttene sine som de er vant til å tenke om husene sine, at det er noe de eier, en plass i fjellet som er deres.

Så hvorfor skal det være annerledes for meg?

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.