For å «bygge opp igjen tilliten» skal landbruket forplikte seg til dyrevelferdsprogrammet for gris. Bartnes lover bot og bedring i svinenæringen og landbruket som helhet – «du skal kunne spise norsk kjøtt med god samvittighet», skriver han.

Men det han ikke forteller er at regelverket som legger grunnen for dårlig dyrevelferd, forblir det samme. Det som faktisk er lovlig i norsk husdyrhold i dag, er det virkelige problemet.

Griser er flokkdyr og lever i naturen i mindre grupper. De er svært sosiale og intelligente. De har empati, reagerer på hverandres følelser, er gode på å lære nye ting og samarbeider.

Grisene har et komplekst sosialt liv, og i naturen er de nysgjerrige og bruker mye tid på å utforske omgivelsene sine.

I næringa står grisene i binger med delvis fast betonggulv og delvis spaltegulv, uten noen videre krav i forskriften om å grave i jord, trå på gress eller utøve annen naturlig atferd.

Det harde underlaget kan føre til liggesår og leddplager, mens mangelen på naturlig stimuli kan føre til stereotyp atferd som halebiting. Bingene er heller ikke mye å skryte av størrelsesmessig – de store purkene har 2,5 m² å bevege seg på, selv i «løsdrift» mellom fødsler.

Her står flere purker trangt stua sammen, noe som kan føre til aggresjon og konflikt. I et naturlig miljø vil griser som vil unngå konflikt trekke seg unna, noe purkene i denne situasjonen ikke har mulighet til.

At landbruksmodellen baserer seg på «kostnadseffektiv» produksjon gjør at produksjonen må være høy for å tjene nok. Det betyr at de fleste griser slaktes i en alder av 5–6 måneder mens de ennå er unger.

De tas fra mora rundt fireukers alder. Da er de fortsatt svært avhengig og knyttet til mora si. Avvenningen er en svært stressfylt prosess som påvirker dyrene følelsesmessig negativt.

Produksjonspresset har også avlsmessige konsekvenser. Grisen avles til å produsere mest mulig – og avlsarbeidet er rettet mot fruktbarhet, høy tilvekst og «kjøttfylde».

En gjennomsnittspurke i norsk produksjon får rundt 13 levendefødte per kull. Nytt kull settes på purkene så fort den unaturlig tidlige avenningen er utført.

Den intensive produksjonen og det uegnede miljøet i bingen, fører til at purkene ofte plages med ligge- og bogsår.

Størrelsen på kullene fører til at mange grisunger ikke får nok mat, fordi purka kanskje ikke har mange nok spener. De blir svake og avlives som kjent, ved å slås i veggen.

Avl på produktive og svært fruktbare dyr er derimot ifølge norsk landbrukssamvirke «Norges hemmelige eksporteventyr». Norsvin eksporterer svinegenetikk til over 50 land i verden, og omsetter for 1 milliard kroner årlig.

Men de uformelige kroppene med fysiske plager er ikke noen suksesshistorie for dyrene.

Bartnes skriver i sitt innlegg «Det er viktig for meg at du som kjøper maten skal kunne stole på oss som produserer den. At du skal vite at kjøttet du kjøper i butikken kommer fra dyr som har hatt det godt …».

Men hvordan kan man garantere dette når regelverket i seg selv ikke garanterer dyrene et godt liv i tråd med naturlig atferd?

Selv om bøndene følger regelverket, betyr det fortsatt at dyrene presses til å produsere mest mulig, føde størst mulig kull, og bli tyngst mulig på kortest mulig tid.

Da hjelper det heller ikke med «dyrevelferdsprogram» som går ut på ett obligatorisk veterinærbesøk i året.

Dyrene lever et liv så fjernt fra sine behov som det er mulig. Det er en diskusjon næringen ikke tør å ta fordi de vil «spise kjøtt med god samvittighet».

Det finnes derimot et alternativ – nemlig å kutte ut kjøttet. Det vil spare dyrene for lidelsen det er å stå på bås eller i binge, og samtidig gjøre planeten en tjeneste. Dét er et godt dyrevelferdstiltak.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.