Fram til 1972 var det ulovlig å være homofil i Norge, og fram til 1977 var det regnet som en sykdom. Med andre ord var homofili en straffbar sykdom så sent som på 70-tallet. I dag er det hverken regnet som en sykdom eller et lovbrudd, men likevel blir homofile satt i bås som syke. «Homofili er en sykdom» sa de på 70-tallet. «Homofile er syke» sier de i 2016. Spør du meg er dette to sider av samme sak.

Selv om homofili, som nevnt, ikke er regnet som en sykdom blir de kastet ut hvis de møter opp i blodbanken. Man kan godt klø seg i hodet og rynke litt på nesen av dette, men det er en grunn til det. Homofile menn er i større grad enn heterofile en utsatt gruppe for HIV og AIDS. Selv om jeg er veldig for homofile blodgivere må jeg godta statistikken.

Likevel er det slik i dag at alle som møter opp i blodbanken må fylle ut et skjema om seg selv og sin medisinske bakgrunn. Hvis du er mann får du spørsmålet om du har hatt sex med menn, og hvis du er kvinne får du spørsmål om du har hatt sex men menn som har hatt sex med menn. Kvinnen som har hatt sex med menn som har hatt sex med menn må gå gjennom en karantenetid på seks måneder etter siste seksuelle kontakt. Mannen som har hatt sex med menn får ikke engang tilbudet om karantenetid, men blir sendt hjem. Dette er diskriminering på høyt nivå.

I Norge i dag sliter blodbankene med å få nok blodgivere, og Norge må derfor importere blod fra Sverige for å kunne redde trengende. I Sverige er det lov for homofile å gi blod. La oss nå legge sammen to pluss to og se på virkeligheten. Norge importerer blod fra svenske homofile, men homofile i Norge har ikke lov til å gi blod. Er forskjellen virkelig så stor fra svenske homofile til norske homofile?

Stopp dagens diskriminering av homofile!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00