Av og til er det lille nok til å gjøre dagen din. Et lite smil fra han bak kassa. En fin kommentar fra konduktøren på toget. En ungdom som reiser seg for å gi plass til en gammel.

Og de gangene når folk hjelper deg uten at de har bedt om det.

Det hadde seg sånn at bilen min kjørte seg fast en dag. Sånn kan det når en lastebilsjåfør tror han eier vegen og bare durer rett på i høy fart når vegen ikke er særlig bredere enn nevnte lastebil.

Resultatet her var to hjul i vegskulderen som var overfylt med snø. Den kom seg ikke av vegen.

En god kamerat i nærheten ble oppringt og kom hjelpende til med spade, uten at det hjalp nevneverdig. Frustrasjonen til vedkommende bak rattet, altså undertegnede var stigende. Måtte jeg krype til korset og ringe bergingsbil?

Så dukket han opp. En smilende mann som rullet opp vinduet og sa noe til kameraten utenfor.

Han parkerte så sin bil og kom rolig bort med en matte under armen som han plasserte under det ene dekket. Så satte han i gang sammen med min kompis og gynget bilen opp på sikker grunn slik at dekkene endelig fikk feste og gassingen min ga respons.

Og så dro han. Uten at jeg fikk anledning til å takke.

Så da gjør jeg det her. For selv om det kanskje ikke er all verden å stanse for å hjelpe, er det mange som ikke gjør det.

Det er nettopp slike små inngripener som gjør verden til et litt bedre sted.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00