Dagens norske barn og tenåringer vokser opp i et rikt og trygt land. De fleste får den maten og omsorgen de trenger. De bor i gode og varme hus, og de fleste har sine egne rom med TV og alskens digitalt utstyr. De fleste får i stor grad tilfredsstilt sine sosiale behov, med god kontakt med slekt og venner, i hjemmet, på skolen, i foreningsliv og i fritidsaktiviteter.

Les også: Trenger ikke 6 for å bli fornøyd

Svært mye burde altså ligge til rette for både herlighet og glede. Og alt rimer jo også godt med at vi er kåret til verdens beste land å bo i. Men det er åpenbart noe som ikke stemmer.

For aldri har vi tidligere lest og hørt så mye om lidelse og nød hos mange barn og unge som i dag. Her kan en bare ramse opp, for det er nok å ta av fra statistikker, beskrivelser og forskningsrapporter: Mobbing, depresjoner, spiseproblemer, pillemisbruk, frafall fra skoler og idrettslag og foreningsliv, selvskading, samt en nedslående statistikk når det gjelder selvmord blant unge.

Les også: Hva oppnår du ved å være tynn?

Det går an å reflektere over mulige forklaringer, vel å merke i tillegg til mangt annet. Mye kan tyde på at det er et spesielt behov som er truet for mange barn og unge i dag. Dette gjelder behovet for respekt og anerkjennelse. En alminnelig utviklingspsykologisk erkjennelse er denne: Hvis dette behovet ikke blir tilfredsstillende imøtekommet, er det fare for veksten og selvrealiseringen.

Les også: Press gir fysiske og psykiske problemer

Resultatet blir i stedet tapsfølelse, mistrivsel og depresjon. Hvis det er noe rett i at det nettopp er på dette området noe av forklaringen ligger, melder følgende spørsmål seg: Ble slike behov i større grad imøtekommet i gamle dager, før Norge ble karakterisert som verdens beste land å bo i?

Det er lov å gjøre seg noen refleksjoner:

Barn og unge fikk i stor grad meningsfylte oppgaver i hjemmet. Dette var ofte en ren nødvendighet. Og godt utført arbeid i hjemmet ble berømmet direkte ved anerkjennelse fra foresatte og andre. Indirekte skjedde dette ved en bevissthet hos den som hadde fått oppgavene: Dette var noe som var til beste for alle i familien,- dette ble det satt pris på. Og siden ble dette gjentatt og forsterket ved at den unge raskt kom ut i lønnet arbeid og ble selvstendig, selv om lønna kunne være elendig.

Effekt: Jeg betyr noe, noen er avhengige av meg, jeg vokser.

Er det noe vi i dag til fulle blir informert om, i media, fra forskningsrapporter, gjennom statistikker og ved selvsyn, så er det følgende: Barn og unge blir utsatt for press fra alle kanter når det gjelder kropp og prestasjoner. De fleste uttrykker maktesløshet overfor et slikt press. Og selv om det fra politisk hold er blitt proklamert at målet er en mobbefri skole og et mobbefritt samfunn, så tiltar allikevel mobbingen i foruroligende grad.

De mest groteske utslag av nettmobbing, så vel som den direkte mobbingen, leser vi om daglig. Mye tyder på at mobberen driver sin mobbing for å sikre seg anerkjennelse fra andre mobbere. Mobbeofferet mister all respekt og kan råke til å lete etter anerkjennelse på tvilsomme områder, eller blir isolert og deprimert.

Og når det gjelder å skaffe seg anerkjennelse gjennom arbeid, så vet vi hvordan den muligheten er. Husholdningene er slik at det er vanskelig å gi barna meningsfylte oppgaver som en kan vokse på, når repertoaret av oppgaver i hjemmet ofte stopper ved «å rydde på rommet» og «å bære ut søppelet». Og 40 prosent forlater den videregående skole og går ut i arbeidsløshet og nav-avhengighet. Og mange av dem som blir igjen i skolen, sliter med mistrivsel og karakterpress, skal en tro innlegg fra de unge selv og fra forskningen. Det blir lite å hente av anerkjennelse på dette viset.

Selvsagt er dette til dels svartmaling og en farlig forenkling, for mye var også ille før, og mangt er riktig bra i dag. Det vil mange skrive under på. Men kanskje er det allikevel noe her. Og så blir det store spørsmålet: Hva kan vi gjøre med slikt?

Les også
DEBATT Hvorfor er det sånn i dagens samfunn at alle skal sammenligne seg med andre?
Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.