Vi har tatt en kikk i «Kommunehelsa statistikkbank», og fått bekreftet våre antagelser. Her ser vi at forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er større i Hamar enn landet som helhet.

Mens forskjellen i Hamar har økt med ett helt år, er tilsvarende økning 0,2 år på landsbasis. Det er de med høyere utdanning som har fått økt sin levealder mens de med lav har fått sin redusert.

Dette er alvorlig, og vi kan ikke feie disse utfordringene under teppet. Vi må iverksette tiltak som reduserer forskjellene. Det er mye som er bra i Hamar, men man må også tørre å snakke om det som er utfordringer. Det er uakseptabelt at hamarsinger med lav utdanning får sitt liv avkortet. Det er kanskje ikke disse hamarsingene som roper høyest, men det er de som trenger felleskapet mest.

Arbeidet for å jevne ut sosiale forskjeller i helse er sammensatt. Helseforskjeller er nært knyttet til forhold som utdanning og økonomi. På lengre sikt kan kommunen redusere sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for trygge og gode oppvekstsvilkår og sikre like muligheter til utdanning og arbeid.

Dette må vi jobbe systematisk med og Arbeiderpartiet er klare for å ta fatt i utfordring ene i Hamar. I programmet vårt har vi noen tiltak som vil bidra i riktig retning. Våre umiddelbare forslag er økt fysisk og sosial aktivitet gjennom et større utstyrsbibliotek, et bredt faglig samarbeid for å bedre psykisk helse (Hamarhjelpa) og et fond som sikrer at alle som ønsker det kan delta i aktivitet. Økonomi og sosial bakgrunn skal ikke være hinder for deltakelse i kommunen vår.

Vi har et sterkt og stort parti i ryggen som vil sikre at Norge skrur om til en økonomisk politikk som demper ulikhetene og bidrar til å bekjempe forskjellene, men vi trenger ikke vente på et regjeringsskifte.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00