Som påskekrimmens far regnes forlagsmannen Nils Lie (1902-1978), som har solid hedmarkstilknytning. I 1946 kjøpte han Dusgaard på Ring etter Ronald Fangens død i en flystyrt. Lies forfatterskap begrenser seg til én skjønnlitterær ungdomssynd, da han og Nordahl Grieg i 1923 utga krimromanen «Bergenstoget plyndret i natt!» under felles dekknavn Jonathan Jerv.

Og det var nettopp denne romanen, og markedsføringen av den, som sies å ha lagt grunnlaget for det særnorske begrepet påskekrim. Boka er stadig tilgjengelig i bokhandelen og fortsatt artig lesning. Men den har ikke har så veldig mye med Hedmark å gjøre, bortsett fra at Lie flyttet hit drøyt 20 år etter.

Men det er også mange krimforfattere med sterkere tilknytning til Hedmark som fortjener å bli plukket fram igjen. Her er et forslag til påskens ti på topp, som en blanding av nyere krimromaner og de med bitte litt støv på.

1. Knut Faldbakken: «Totem» (2009). Husker du mannen i lys dress som kom med toget til Hamar og ble drept i en butikk i Strandgata? Eller Tania – «denne makeløst feminine framtoningen» som er villig til det meste for et bedre liv. Knut Faldbakkens serie Hamar-krim med Jonfinn Valmann som helt er byr på bortimot perfekt påskekrim. Og blant dem er det vanskelig å komme utenom «Totem»; dette er krimforfatteren Faldbakken på hans aller beste.

2. Gert Nygårdshaug: «Jegerdukken» (1987). Det skjer mystiske ting på Savalen i Gert Nygårdshaugs roman «Jegerdukken». Etter snart 30 år står boka som en av de beste i krimserien om Fredric Drum. Funnet av to moselik i Rødalen er starten på en fantastisk historie som vis trekker inn så vel mytisk stoff som ny vitenskap og fluefiske.

3. Arve Moen: «Døden er et kjærtegn» (1948). Hamarsingen Arve Moens roman «Døden er et kjærtegn» (1948) er en klassiker innen den erotisk-psykologiske romankunsten, men har også trekk fra krimromanen. Boka om den unge bilmekanikeren Erik Hauge som vekselvis forfører og blir forført av direktørfruen Sonja kom i nyutgave på Oplandske bokforlag til Moens 100-årsjubileum i 2012.

4. Gard Sveen: «Helvete åpent» (2015). Gard Sveen, født og oppvokst i Hamar, fikk en kjempestart med «Den siste pilegrimen» i 2013; en roman som skaffet ham både den norske Rivertonprisen og den skandinaviske Glassnøkkelen. «Helvete åpent» er om mulig enda dystrere; Den tidligere læreren Anders Rask har tilstått flere drap. Men hva skjer når et lignende overgrep blir begått mens Rask fortsatt er innesperret?

5. Helle Stensbak: «Monopol» (2015). «En roman som rydder seg sin egen lille arena i det norske krimlandskapet, og Helle Stensbak er årets klart mest og originale krimdebutant». Slik het det i HAs anmeldelse av «Monopol». I romanen kombinerer hun innsikt i rockebransjen med humor og engasjement. Forfatteren bodde i Hamar til hun var 19, og har skapt en super biperson i form av hedmarkingen Georg Breddemyhr.

6. Sidsel Dalen: «Nødhjelp» (2015). Sidsel Dalen er født i Elverum, og oppvokst i Kirkenær. «Nødhjelp» er den tredje i serien med Mia Mikkelsen, og fortsatt holder Sidsel Dalen fast ved en ganske så hardkokt thrillerform i en storpolitisk ramme. Men den menneskelig tematikken gjør «Nødhjelp» til en både rikere og varmere roman enn hennes foregående.

7. Knut Lindh: «Blindebukk» (2013). Hva skjedde av mystiske uhumskheter i omkampen da Gardermoen ble valgt til hovedflyplass i stedet for Hurum? Det er spørsmålet Knut Lindh stiller i sin tredje krimroman «Blindebukk», igjen med politiførstebetjent Ulf Larsen og TV2-reporter Vibeke Holt i hovedrollene. Lindh, som tidligere har arbeidet både i Ringsaker Blad og Hamar Dagblad, har skrevet en roman med et vidt spenn både geografisk og tematisk.

8. Oddvar Røst: «Syndig Sankt Hans» (1958). Oddvar Røst hadde Hamar Arbeiderblad som sin arbeidsplass, og også som romanforfatter henter han sitt stoff fra Hamar. «Syndig Sankt Hans» framstår som en uskyldig lek med kriminalromanen og kjennetegnes av en slentrende, munter og lett ironisk stil.

9. Erik Holme: «Mord i nattredaksjonen» (1946). Under pseudonymet Erik Holme skrev journalisten Knut Svensen to kriminalromaner; «Blinde spor» og «Mord i nattredaksjonen». Begge romanene, med etterforskeren Normann Hogg som hovedperson, har noe av sin bakgrunn fra Svensens tid som journalist i Hamar. Om «Mord i nattredaksjonen» skrev Sverre Østhagen i HA at «miljøet i avisen kjenner han selvsagt ut og inn, og de forskjellige typer er meget godt tegnet. Særlig sportsredaktøren er tatt på kornet.»

10. Kåre Prytz: «Bisettes senere» (1972). Hamar Arbeiderblads journalist Kåre Prytz er mest kjent for sine bøker om oppdagelsen av Amerika og sine romaner om middelalderens Hamar. En helt annen stil har krimromanen «Bisettes senere», men også her er Hamar-tilknytningen understreket. «En norsk student har latt seg overtale til å ta med en ti måneder gammel baby hjem fra København.Om natten sitter han i e korridor på den overfylte båten med barnet ved siden av seg, da en lugardør blir åpnet og en uvanlig vakker ung kvinne med pelskåpe over pyjamasen kommer ut. Lite aner han da at etter dette møtet vil ingen dag bli som før», ifølge baksideteksten.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.