Kroppen er som den er (mye en kunne tenkt på før sommer’n), men hvordan kan det ha seg at bikinien var så feil og gammal?

28 grader allerede klokka ti. Nattesøvna krydret med livsglade måker. Huden, litt mer enn «kissed by the sun», ble bare midlertidig avkjølt av en kald dusj og vi var på veg til stranda. Der hadde Mannen allerede i går kommentert det: Er bikinien din egentlig litt stor?

Han bekreftet det jeg hadde kjent; etter et bad i havet hang trusa utslitt og slaskete i baken og bidro bare negativt til helhetsinntrykket. Jeg måtte ta tyren ved hornene. Hvilket innebar å stå tilnærmet naken i et prøverom. Hvori jeg absolutt ikke hadde tatt med i beregninga at to snertne, akkurat passe parfymerte og temperaturmessig akklimatiserte, portugisiske skjønnheter langt på veg skulle være med inn bak forhenget «for å hjelpe».

Ikke sjans til å bare nappe ned noen bikinier, sveipe innom prøverommet og få det overstått. Nei, det var ikke policyen her.

«Hello, I’m Jolanta. Me and Inez will help you!»

Stress-svetten spratt i panna, men jeg smilte stivt høflig da hun tok bikiniene ut av hendene mine og megetsigende gikk for å finne en i riktig størrelse.

Take your time! kvitret Jolanta, som om det falt meg inn å kave rundt foran speilet i undertøyet lenger enn høyst nødvendig.

«You like it?»

Der ble forhenget trukket fra og jeg pustet nå bare med toppen av lungene. Verdigheten lå i en dam av solkrem på gulvet.

Well. It’s not the bikini det er noe gærent med, mumlet jeg før jeg betalte, nå med en kroppstemperatur på rundt 43 grader.

Selvrespekten fikk seg ei treningsøkt, men resultatet varer forhåpentligvis ei stund. Og «bikinikropp» er tross alt bare en kropp med bikini.

LES OGSÅ: Flere God Dag-spalter både med og uten bikini finner du her

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00