Kaviar eller baconost? Majones eller remulade?

Når man lever i hus med andre mennesker – det være seg i barndomshjem med foreldre, i studentkollektiv, eller med egne ektefeller, unger og samboere – før eller seinere må man forholde seg til disse andre menneskenes kjøleskapsvaner.

Og ja, det kan være en prøvelse.

Det er i alle fall å regne som en test av hvorvidt man har lyktes med barneoppdragelsen. Samt hvor kompatible man egentlig er som par. Omtrent den samme øvelsen som når ei gruppe venner skal dele en Twist-pose.

Vis meg din favorittbit og jeg skal ikke bare si deg hvem du er – men også hvem du passer sammen med.

For er det egentlig best om man liker den samme Twisten?

Da har man riktig nok felles smak, men vil få praktiske problemer med å fordele de skarve Lakris- eller Marsipan-bitene seg imellom. Krangel kan bli resultatet. Og man får dessuten dårlig utnyttelse av selve Twist-posen hvis begge parter lar de samme bitene ligge.

Her er det bedre om man liker diametralt motsatte biter. Da kan man trygt fordele posens innhold og begge blir fornøyd.

Da er er det annerledes med kaviaren og baconosten. Vis meg hvordan du klemmer på ei påleggstube av tynt metall – og jeg skal si deg hvor irritert jeg blir.

Er du gjennomtenkt eller impulsiv? Systematiker eller hensynsløs?

Dytter du kaviaren fram mot tuten ved å dra tuba flat mot kanten av kjøkkenbenken? Eller klemmer du egoistisk i veg – midt på – uten tanke for verken effektiv utnyttelse av innholdet eller den som kommer etter deg?

Jeg innser i alle fall at barneoppdragelsen langt fra er unnagjort.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00