Frosne skjøteledninger, frosne vannrør, frosne takrenner som renner over når sola står på, og det gjør den svært sjelden, men når den gjør det, så renner det over i frosne takrenner og det blir skøytebane under som man helt garantert faller på selv om man er forsiktig og prøver å gruse og prøver å holde seg på beina, prøver å gå forsiktig. Men man kan ikke vinne. Man kan bare ikke vinne.

Og bilene ligger strødd over alt, der står det en fortvilet småbarnsmor med en hylende unge på armen, han har snørr ned til beina og bilen hennes ligger med nesa ut i snøfonna fordi det knapt er mulig å ferdes under slike forhold, men man må ferdes likevel fordi man skal på jobb og man skal i barnehage og hvor er den egentlig, den bussen som politikerne sier vi skal ta på jobben? Kanskje den også ligger i snøfonna. Eller er lagt ned.

Og strømregninga har så mange siffer at den ikke fikk plass i nettbanken, e-verket må kjøre dem ut og henge dem på dørene til folk, og betaler du ikke fryser du høyst sannsynlig i hjel fordi det kommer aldri til å bli varmegrader igjen og dessuten greier du ikke å bære ved med alle de beinbruddene og armbruddene og ribbeinsbruddene du har pådratt deg i vinter som en følge av blåhålke og snø oppå blåholka. Og der kommer brøytebilen og måker igjen innkjøringa til gårdsplassen din, den som du akkurat hadde greid å få åpna opp slik at du muligens, muligens, hadde en sjans til å komme deg på jobb. Og hendene blør og sinnet koker.

Vinter. Kort oppsummert.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00