Det ble en tur ut i skogen også denne helga. Høsten er ei fin tid for det. Ikke minst fordi dette er den tida det er mulig å høste av det som naturen, gjennom både sol ogt regn, har skapt i løpet av de siste månedene. For oss som aldri har løsnet et skudd rettet mot noe levende og aldri har fått annet enn sjøgras på en fiskekrok, er høsten bærtid.

Jeg leser i en melding fra Norsk institutt for bioøkonomi, at nå skal vi endelig få hjelp av forskingen i vår leting etter multemyrer, blåbærtuer og tyttebærkruller. Snart skal vi ikke trenge å lete lenger. Det vil komme til å stå i tykke rapporter på glanset papir hvor bringebærene henger og hvilken veg vi skal ta for å hente inn årets forsyning av blåbær. Ja, kanskje også krekling og tranebær.

Forskerne vet allerede at tilgjengelighet og kvalitet på ville bær varierer mye fra år til år og fra sted til sted. I forskingsprosjektet «Wildberries» skal det utvikles verktøy og modeller for å kunne forutse avlingen bedre. I sommer er det også opprettet forsøksfelt rundt om i store deler av landet. I Rendalen skal det forskes på tyttebær. Et godt sted å begynne, Rendalen er blant de aller beste stedene å dra til for å finne tyttebær.

Premisset for at det skal forskes på hvor en skal finne bær er, ifølge de som står bak forskingsprosjektet, at ville bær fra norske skoger nærmest er umulig å få tak i. Den store utfordringen er at bærene vokser vanskelig tilgjengelig i det norske landskapet. Ja, det er jo også en måte å se verden på. Kanskje blir det ikke stående noe i rapportene etter forskingen om all den gode folkehelsen det ligger i en tur i skogen i frisk høstluft.

Og så må en jo vente spent på konklusjonen av forskingen - den som skal fortelle hvordan en skal finne skogsbær uten å måtte gå ut i skogen.

LES OGSÅ: Her finner du alle de siste God Dag-spaltene fra HAs trivelige bakside

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00