Et nytt fenomen har inntatt verden denne sommeren. Aldri før har vi sett så mange voksne menn tegne fiktive firkanter i lufta med hendene. Gang på gang og med enorm innlevelse. Innimellom kan det til og med se ut som de krangler om hvem som klarer å gjøre det best og mest tydelig.

Jeg snakker selvfølgelig om fotball-VM og VAR, det nye hjelpemiddelet dommerne nå har fått. I tillegg til to linjedommere og fjerdedommer, har dommerne nå en hel busslast med videodommere sittende og glo på en haug med skjermer for å hjelpe til. Og det funker! Repriser blir sett gjennom og straffer som ikke blir dømt, blir delt ut i etterkant allikevel. Genialt.

Kritikerne mener dette tar bort noe av sjarmen med fotball. Ingen diskusjoner om dommeravgjørelser ville noen gang oppstå igjen. Der tok de grådig feil. For hoveddommeren har fortsatt siste ord og bestemmer hvilke situasjoner han vil se på nytt. Der kommer problemene.

For aldri før har det vært så lange diskusjoner og krangler mellom spillerne ute på banen. Så fort det oppstår en tvilsom situasjon flokker 11 mann seg rundt dommeren og begynner å tegne firkanter i lufta for å få ham til å se på reprisen. Og dømmer han straffe, ja da kommer jammen 11 mann fra det andre laget bort for å få ham til å ta nok en titt på reprisen. Samtidig gjør motstanderne alt i sin makt for å dytte lufttegnerne unna. Og sånn går det. Gang på gang.

Og vi venter på hva som blir den endelige avgjørelsen, og har samtidig god tid til å diskutere hva som er riktig å gjøre. Og uansett hvor mange dommere de har på banen, i buss og hvor de enn måtte være: Fortsatt kan jeg sitte i sofaen og ha rett, overbevist om at dommerne tar feil.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00