Jeg trives veldig godt her. Hamar er en godt sted å bo. Det er et godt sted å vokse opp.

Jeg har vendt meg til lange vintre og en tilværelse uten saltvann. Det er fortsatt stas å reise «hjem» til Stavanger, men i større og større grad føler jeg meg mer og mer som en fremmed der.

Samtidig føler jeg mer og mer hjemme her og jeg tar meg selv stadig i at jeg bruker ord som «kjett», «ratt» og «mætt». Det høres kanskje litt rart ut på stavangersk, men for meg blir det mer og mer naturlig.

I min oppvekst var jeg ikke spesielt interessert i hockey. Og om jeg var det, så var det uansett laget Viking som gjaldt. Pengeklubben Oilers har jeg ikke et forhold til og dermed er det helt naturlig at jeg holder med Storhamar alle dager i uken mot Oilers.

Slik er det ikke med fotballen.

Man kan bytte ut det meste i livet, men aldri fotballaget. Viking har jeg fulgt tett så lenge jeg husker. Jeg har tilbrakt utallige (kalde) timer på gamle Stavanger stadion og interessen har ikke dalt med alderen. Snarere tvert om.

Så derfor kjære venner: I kveld er jeg ikke hamarsing. I kveld er jeg Siddis. I kveld slår jeg om til den bredeste Stavanger-dialekt. I kveld skal jeg stå på bortefeltet og heie på mitt kjære Viking.

Jeg lover å være en god vinner og går tilbake til å være hamarsing igjen i morgen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00