Tour de France er himmelsk. Ikke nød­ven­dig­vis for­di syk­lin­gen er så in­ter­es­sant, men for­di det er tre uker med gra­tis sol og Frank­ri­ke-fe­rie i he­li­kop­ter.

Vi må hel­ler ikke glem­me de kjæ­re kom­men­ta­to­re­ne – Paa­sche og Kag­ge­stad, dis­se to gam­le tan­te­ne som sit­ter i stu­dio og li­rer av seg den ene pus­si­ge his­to­ri­en et­ter den and­re; godt hjul­pet av side­kick Dag Otto, som sta­dig vekk ser sitt snitt til å min­ne om da han vant en etap­pe i for­ri­ge år­tu­sen:

«E had­de så inn­ma­ri vondt i rauva au …!»

Uan­sett, jeg li­ker Tour de France. Vir­ke­lig! Noen gan­ger ten­ker jeg at for en fyr som meg, som els­ker å for­tel­le mer el­ler mind­re et­ter­ret­te­li­ge anek­do­ter, så må det jo være drøm­me­job­ben å kom­men­te­re syk­kel. Da kan jeg sit­te der hele som­me­ren og bare:

«Ja, dere, her ser vi den irs­ke mes­te­ren Guys Humperton, sønn av minst like kjen­te Bern­hard Humperton, som i ’56 vant den knall­har­de klat­re­etap­pen i Jyl­land Rundt. Vi hus­ker jo alle hvor­dan det gikk da Guys se­ne­re ble dis­ket opp Col de Tourrettes et­ter å ha mat­for­gif­tet hal­ve ho­ved­fel­tet med sin hjem­me­lag­de ched­dar. En drif­tig type!

Nok om det; nå be­ve­ger ryt­ter­ne seg inn i den ves­le lands­by­en Saint-Hémorroïdes, som er mest kjent for en flott re­nes­san­se­kir­ke, bygd av vi­kin­ge­ne i år 543. Det sies at den ne­der­lands­ke spur­te­ren Cleef van Lee mis­tet uskyl­den i top­pen av spi­ret bare ti­mer før han vant VM i ’85, og nett­opp der­for er det opp­ført en flott info­tav­le som år­lig be­sø­kes av over en mil­li­on tu­ris­ter.

Som alle vet ble Lee se­ne­re ute­stengt på livs­tid et­ter å ha tatt tog på hele den nit­ten mil lan­ge etap­pen fra Vlaandertown til Mont Cuisses de Grenouilles …»

Og sånn kan jeg hol­de på. Len­ge. Stak­kars TV-se­e­re! Det blir nok fort noen drøye uker for­an skjer­men …

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00