I det han hadde plassert toalettmappa på vaskeservanten, sparket av seg skoene, hengt opp et par nystrøkne seminar-skjorter i hotellrommets klesskap og lagt mobilen til lading, kom han til å kaste et blikk bort på senga. En bekymret rynke grov seg inn i Herr Gloms panne.

Dobbeltsenga var brei nok til to. Betød det at en fremmed kar plutselig kunne låse seg inn og gjøre krav på halve plassen?

Herr Glom ble sittende i fotenden og gruble mens han gomlet i seg en av hotellrommets to velkomstsjokolader. Ikke siden militæret hadde han delt rom med ukjente menn.

Han hørte lyder fra korridoren. Herr Glom kjente panikken festet grep og spratt på beina.

I en forrykende fart brettet han sammen skjortene, stappet toalettmappa ned i kofferten igjen og røsket telefonladeren ut av stikkontakten. Han gløttet på døra mens han kippet på seg skoene. Med stivt blikk og spisse albuer småløp han ned trappene til resepsjonen. Ikke snakk om at han skulle dele seng med noen! Kofferten lot han stå på rommet – det gikk raskest sånn.

I lobbyen tøt det inn kolleger fra hele landet. Herr Glom lente seg over resepsjonsdisken. «Jeg har fått nøkkel til et dobbeltrom», hvisket han, «men det vil være direkte umenneskelig å plassere noen der sammen med meg. Jeg snorker noe så helt vanvittig!», løy han så godt han kunne. Resepsjonisten smilte medfølende da hun ga ham nøkkel til et enkeltrom.

Med et nøkkelkort i hver hånd sprang Herr Glom opp trappene til tredjeetasje igjen. Han ba til høyere makter om at romkameraten ikke måtte ha dukket opp ennå da han åpnet døra.

Det var helt stille.

Herr Glom smatt innenfor og rettet litt elegant på sengeteppet. Så løp han, med kofferten på slep.

Den natta sov han godt. Veldig mye bedre enn veldig mange andre.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00