En litt omfattende middag, og en tålmodighetskrevende oppvask, så var kvelden over. Lørdagen gikk like kvikt. Jeg dro på langtur for å besøke en venninne, gikk på en konsert, og plutselig var det god natt. Topp stemning! Søndag formiddag bar det av sted i et bursdagsselskap, før jeg gjøv løs på trappevasken i sameiet. Og søndag kveld? Jo, da satt jeg der og funderte på hvor helgen hadde blitt av.

Egentlig var jeg en smule oppgitt; hele helgen hadde bare rent ut som sand mellom fingrene mine. To dyrebare dager med fritid var forduftet. Det faktum at det var jeg selv som hadde lagt opp løpet, og at helgen hadde vært gjennomført trivelig fra A til Å, eller i alle fall fram til trappevasken, rant meg ikke i hu. Isteden fylte jeg begeret for selvmedlidenhet til randen, tok en god slurk og utarbeidet en modell for framtidige helger:

Fredag bør man gjøre minst mulig. Til nøds kan man se en film, fortrinnsvis kjedelig. Lørdag skal man bare stirre i veggen. Om behovet er der, kan man driste seg til å ta unna noe klesvask, men mer lystbetonte aktiviteter må man holde seg unna. Søndag passer det ypperlig å sove lenge, før man velter sitt legeme ned på sofaen, og blir liggende. For å optimalisere opplegget kan man eventuelt rigge seg til på en pinnestol. Radio, TV og alt av pod-er og pad-er holdes avskrudd. Sosial omgang er utelukket. Så er det bare å krysse fingrene for dårlig vær. Målet er like enkelt som det er genialt: Å gjøre fridagene lengst mulig. Ikke fordi jeg ikke trives på jobb - bevare meg vel! Men hvor mange kan med hånda på hjertet si at de digger mandag morgen?

Nå er det snart ferie. Da er det smart å kjøre samme strategi. Kaste alle planer over bord og gjøre ingenting, sånn at tida ikke går så fort. Det blir nok noen minneverdige uker.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00