Etter et par år i tenårene med metall godt limt fast i tennene, trodde jeg det meste skulle være i orden fra den gang. Fra å se ut som tennene var kastet inn i kjeften uten mål og mening, ble de hvert fall mer rette etter noen år med regulering. Jeg tenkte at tennene ikke var noe jeg trengte å tenke på lenger. Der tok jeg skrekkelig feil.

Det begynner å bli ganske mange år siden jeg fikk tenner sist. Jeg husker ikke engang når det var. Men nå har det pokker meg begynt igjen. I skrivende stund sitter jeg her og irriterer meg over smerter i munnen. Det er ikke hvilke som helst tenner som plager meg om dagen heller. Det er visdomstenner.

For det første skjønner jeg ikke poenget med dem. Jeg har klart meg helt fint i ganske mange år med de tennene jeg allerede har. Det er sjelden jeg tenker over at jeg burde hatt et par ekstra tenner for å få tygget maten min. Det er heller motsatt. De gangene jeg biter meg i tunga skulle jeg heller ønske jeg hadde et par tenner færre. Jeg har også hørt at man anbefaler å fjerne visdomstennene. Vi trenger dem altså ikke. Her må evolusjonen ha feilet grovt.

For det andre er det jo et snodig navn på tennene. Jeg føler meg ikke særlig mer vis i dag enn jeg gjorde for noen dager siden. Det kan jo ha noe med at de ikke har kommet helt fram ennå. Men at noen nye tenner plutselig skal snu opp ned på alt, og gjøre meg til et klokere vesen, har jeg lite tro på.

Men litt har jeg allikevel lært. Jeg burde vært vis nok til å fjerne dem før de ble en plage. Asgeir Høimoen

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00