Ikke veldig alvorlig, men heller ikke særlig gøy.

Jeg fikk kontaktlinser da jeg på ungdomsskolen rett og slett slutta å gå med briller. Fordi de dugger, gnager og duger dårlig i regn og i sport.

Det hjelper ikke at Vendela Kirsebom eller Tom Ford prøver å fortelle meg noe annet. Klart modeller ser stilige ut med briller. De har jo bare vindusglass i innfatningen.

Elegant og enkelt. De trenger jo ikke pluss 4,5, justert for skeive hornhinner og skjeling. De skal bare se bra ut. Vi andre må først og fremst se bra.

MOTs antimobbeprosjekt, «årets brillemodell», er godt ment. Ingen skal være redd for å bruke briller. Tenk om regjeringa stilte seg bak!

Men Høyre-leder og statsminister Erna Solberg prioriterer at de rikeste får det lettere, mens de gjør livet vanskeligere for unger med synsproblemer. De vil kutte ned på støtten til unger som trenger de dyreste brillene.

Det er nesten ikke til å tru at de borgerlige politikerne tør å framstå så skammelig.

Jeg har brukt briller siden jeg var fire. Den gang med lapp over det høyre øyet, så det venstre skulle «få lov til å trene se opp på egenhånd».

Stakkars det venstre. Det så og så så godt det kunne.

Mens det høyre, bak den kjipe, kløende teipen, gikk på høygir i mørket, for å prøve å bistå, fokusere.

Men det venstre øyet var en lost case. Dybdesynet likeså. Briller har jeg derfor brukt (opp) min andel av.

Fra de metallinnfattede tunge i 1980, til et par i hvit plast og grågraderte glass, til de store runde som var både grønne og blå.

Via burgunder à la Harry Potter, til svarte, enkle, firkantede. Innom et par «uten innfatning», over til noen brune. Nå er de røde. For jeg klarer meg ikke uten.

Og takke meg til, Erna, å være langsynt framfor trangsynt.

LES OGSÅ: Her kan du se flere God-spalter fra HAs bakside

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00