Innerst på loftet hadde jeg nemlig funnet en gammel plakat av min store helt Frank Zappa. På bildet står han i bare underbuksa og gliser sløvt foran en vegg av grønt. Jeg skal vedgå at det kanskje ikke er det mest estetiske jeg eier, men Frank var noe helt for seg selv.

Uansett hvor flott plakaten er, så har den egentlig aldri fått lov til å henge framme; det har tidligere sittende regimer gjort svært tydelig. Nå er jeg derimot eneherskende diktator, og kan henge opp hva pokker jeg vil.

Men, som en kjent norsk kunstner en gang uttalte: «Ethvert godt bilde er bortkastet uten en skikkelig ramme.»

En venn hadde råd: – Dra på Ikea! Raskt og billig!

Jeg snøftet hånlig. Ikke søren om jeg frivillig drar til et så stort sted med så mange mennesker, hvor halvparten av turene ender med at jeg griner i infoskranken og venter på at mamma skal få beskjed over høyttaleranlegget om å komme og hente meg.

Jeg tok derfor med plakaten til en rammemaker som visste råd: «Du skal ha denne rammen, laget av tropisk teak fra lengst inn i regnskogen. Du får ikke tak i noe flottere! For 7.999 kroner blir du byens interiørkonge.»

Regnskogen? Tropisk teak? Det hørtes ikke så bærekraftig ut, mente jeg. Dessuten er det snakk om en plakat av Frank Zappa i underbuksa, ikke en Rembrandt.

«Ingen bekymringer; vi er tilknyttet Feartrade», forsikret selgeren. Han mente vel Fairtrade …?

«Njaei, dette er et litt annet konsept. Vi har mer tro på en lun blanding av trusler, smiger og tvang. Men treverket vi får er altså helt eksepsjonelt!»

Jeg sa jeg skulle tenke på det, og dro i stedet motvillig til Ikea og fant ei perfekt ramme til 129 kroner. Frank og jeg ble lykkelige. En vakker dag kommer Amazonas til å takke oss.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00