Mor Gloms minimalistiske kjøkken har fått en alvorlig knekk. Forsøket på rene flater og stilfulle vinduer holdt fram til 22. desember.

Det startet med nytt kjøkken i mars, et prosjekt som førte til en høyst nødvendig opprydning. I dragsuget, mens Mor Glom jaktet minimalisme, forsvant de hjemmekoselige gardinene, som hadde fulgt familien et par tiår. En løsning som ikke slo an sånn helt umiddelbart.

Men så, like før jul, gikk det i ball. Det skjedde i det øyeblikket Mor Glom fant fram plastkassa merket «julepynt kjøkken». Husfruen åpnet lokket. Den første skapningen hun dro opp, var en konglenissekone med både skaut og skjegg, tett etterfulgt av noen rødmalte trehjerter som har pleid å henge i vinduene. Hun la dem til side og beit tennene sammen. Prøvde å holde seg hard. Men da hun møtte blikket til dorullnissen med den blå munnen, sprakk det helt. Drømmen om minimalisme var i ferd med å svinne hen.

Hos familien Glom blir intet kassert. Og da det viste seg at Mor Glom også hadde igjen noen rødrutete stoffrester etter julegardinene som har hengt der i alle år, dro fram symaskinen og sydde to kapper, en til hvert vindu, begynte julestemningen å sige inn. Far Glom er tilfreds nå. Han har savnet gardiner.

Hele familien synes julekjøkkenet er skikkelig koselig, litt tilbake til det gamle, liksom. Og mens konglenissekona med skjegg og papirstjerna tindrer i smug, og de rødmalte hjertene henger i vinduene, slik de alltid har gjort, står dorullnissen med den blå munnen og smiler triumferende. Jammen fikk han være med i år også. Det er noe med tradisjoner. Så får minimalismen vente til godt utpå nyåret.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00