Jeg vil anslå en viss andel sure grinebitere som ikke takler eller trives noe særlig i andre menneskers nærvær. En god porsjon (selvutnevnte) VIP-folk som må jobbe og krever största möjliga tystnad rundt seg.

Mon om ikke stillevogna også tiltrekker seg en del ensomme sjeler som ikke tør å snakke med andre, de som for sitt bare liv vil unngå å utveksle høflighetsfraser med andre passasjerer.

Leserbrev med tema mangel på mobiltelefonfolkeskikk vitner også om at stillevogna fylles opp av bedrevitere som mener alle samtaler helst bør tas i enerom. Tipper en del også foretrekker stillevogna fordi de ser på ungers generelle tilstedeværelse som en enerverende, innpåsliten og bråkete uting.

Jo da, jeg ser at en del reisende ganske enkelt foretrekker å sove seg fram til sin destinasjon i stillhet. Og i tillegg, selvfølgelig, kommer dem som ikke fikk sitteplass i noen annen kupé og derfor må krype lydløst inn i stillevogna inkludert kanossagang mellom stresskofferter og olme airpod-ører.

Sikkert er det i alle fall at ingen som sitter der overholder Vys oppslåtte regel-liste; «vennligst ingen bruk av pc, telefon eller musikkavspiller». Her er tenker alle «jeg skal bare …» og kobler seg opp med alle slags devicer under mottoet «jeg lager ikke støy».

Og det gjør de som regel ikke, heller. Ikke i forhold til lokføreren som virkelig satte morgenstemningen en ordinær torsdag. Beskyttet bak døra til førerrommet ante han ikke hvor mye lyd som fant vegen ut i stillevogna. Men at han rocket i 130 km/t til Bryan Adams’ «Summer of ’69» på full guffe, var det ingen som kunne unngå å høre.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter – både av den lydløse og den mer støyende sorten

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00