Jeg står i den andre enden av båndet og pakker ned i tøyposene etter hvert som knekkebrød, øl og doruller forlater kassadamas hender og seiler mot meg. Så kommer det, introdusert med det som sikkert skal framstå som en avvæpnende, hyggelig latter: - Ja, dere skal i hvert fall ikke sulte i påsken!

Mannen tar det pent, han slår gjerne av en spøk med butikkansatte, kelnere og andre ukjente, og legger opp til en lett tone med et smil, idet han forsikrer at nei, men nå har vi vel det vi trenger ei stund.

Jeg kjente at jeg ikke helt klarte å definere reaksjonsmønsteret mitt. Antydet hun faktisk at vi fråtset? Eller var det en morsom kommentar? Syntes hun kanskje vi var feite og ikke trengte mer mat på ei stund? Mente hun vi brukte for mye penger? Eller var hun misunnelig?

Jeg tok en ekstra kikk ned i posene jeg hadde pakket, for å konstatere at det selvfølgelig var ting vi kunne ha droppet. Korianderen, kanskje? Nugattien, så klart, men det er det definitive feriepålegget for gutta... Og fader heller, det er vel ikke så rart å handle mye før flere helligdager med gjester og påske, vel?

Generelt snakker vi jo alt for lite med hverandre. Mange er rett og slett engstelige for all slags small talk, som å slå av en prat på bussen eller i butikken. Jeg tok derfor beslutningen om ikke å bli støtt, krenket eller fornærmet.

Men jeg lurer fortsatt på hva hun ville sagt hvis vi kjøpte fire pakker kondomer.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00