Like før ferien fikk jeg et brev fra skatteoppkreveren, Hamar kommune. Vanligvis ikke spesielt hyggelig, men denne gang var det snakk om penger til gode i forbindelse med et dødsbo. Brevet som inneholdt beskjed om å gå til bank eller post for å ta ut pengene/overføre til konto, ble lagt til side til etter ferien.

Så tok jeg turen til banken. -Dessverre, fristen er ute, sa bankmannen. He? Sto det hentefrist? Vanligvis er Skatteoppkreveren flink med å sende purringer når vi skylder noen skattekroner. Men ingen purring på at vi har penger til gode.

-Du må gå til Skatteetaten, så sender de pengene på nytt. Og Skattetaten ligger midt i gågata, informerte den blide bankmann. Da var det bare å tusle dit da. Gikk inn og stilte meg i kø. Dvs, jeg var først i køen. Plutselig kom det inn en til, men han fikk hjelp før meg! Jeg sa bare noe inni meg. (Det er noe jeg greier av og til, for da slipper det å bli så mye diskusjon). Endelig min tur, dama bak skranken så litt oppgitt på meg da jeg viste fram brevet. Hun ga meg beskjed om et jeg måtte gå til Skatteoppkreveren. Ja, er ikke jeg hos Skatteetaten nå da? Tenkte jeg skulle spørre hva så den etaten driver med, men så tungnem kunne jeg ikke utgi meg for å være.

Skatteoppkreveren holder til i Midtbyen Park. Ikke langt unna det heller, heldigvis. Vel framme sto det at jeg skulle bruke døra til venstre. Trodde jeg gikk inn riktig, men nei da. Til slutt måtte jeg gå rundt huset og fant riktig venstre dør. Vel inne i en liten gang møtte jeg bare ei heisdør og en lapp ved siden av heisknappene. Jeg fikk kontakt via en calling og etter å ha frembrakt mitt ærend skulle jeg gå inn i heisen. De sendte meg opp og jeg kom rett inn til Skatteoppkreveren. Forklarte min flause med datoen og spurte pent om de kunne sende over pengene til meg på nytt. Ikke så lettvint, da vi er tre arvinger. Så ba jeg om at pengene kunne sendes til banken på nytt, men nei da så vanskelig skulle de da ikke være!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00