Jeg kjøpte DVD-spiller da de fleste andre begynte å streame. For eksempel.

Jeg stoler i liten grad på nye ting, og vil gjerne at andre skal ta den ofte litt kostbare smellen med å erfare at ting ikke virker, før jeg eventuelt slenger meg på.

Jeg følte, med dette som bakgrunnsteppe, at jeg sto ganske langt framme i skoa her forleden da jeg lastet ned en app til en stor dagligvarekjede som jeg velger å anonymisere, men som har fire bokstaver i navnet og betaler kjøpeutbytte til sine medlemmer.

Med den nye appen kunne man nå også betale i butikkene, for det skal jo liksom representere et form for framskritt at de kan si opp alle sine ansatte fordi vi betaler i automatkasser der ingen spør om du vil ha pose.

Å ligge i front har sin pris. Det har jeg fått flere påminnelser om på kort tid.

Jeg var spesielt stolt første gangen jeg sto der og skulle gjøre opp for dasspapir og tannkrem. Dro fram mobilen, flagret med appen og skannet koden. Intet skjedde.

Noen dager etter. Ny butikk, samme kjede. Kattemat og gulost. Fram med mobil og kode, for deretter å ende i fallitt. På fem forsøk har fire av dem endt med full retrett og fram med det tradisjonelle betalingskortet.

Ved ett tilfelle ble det suksess. Da var jeg svært blid da jeg tok posen og gikk ut. I de andre tilfellene var jeg ikke svært blid.

Mitt lille forsøk på å være med fra starten endte altså på stengrunn.

Det hjalp lite at en hyggelig ekspeditør i den ene butikken fortalte meg at jeg dessverre ikke var den eneste som slet med den appen. Det var mager trøst.

Nå er jeg tilbake i en av de andre kjedene med fire bokstaver. Der jeg fortsatt kan trekke det gode, gamle bonuskortet når jeg handler. I trygg forvissning om at det er greit å være sist med det første.

LES OGSÅ: Her finner du flere God Dag-spalter – stort sett lettleste og uten plagsom teknologi

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00