Her sitter jeg og leser om hvitbukpetrell, himalayabylbyl, lappiplerke, joer, lammegribb, klittlitzo, hvitbrynfrankolin, ascensionfregattfugl, bajkalbekkasin, eremittskogtrost, diderikgjøk, hemlokkparula, fjæreplytt, gaffeltyrann, gluttsnipe, rødnebbtropikkfugl, brakksvale og rustvarsler. Sistnevnte kan visstnok observeres i nærheten av franske biler.

De nevnte artene er riktignok sjeldne på våre trakter, men de siste ukene har nabolaget mitt vært besøkt av en fascinerende bande: I toppen av den høyeste grana sitter nemlig en gjeng med sidensvanser med frekk pønkesveis og generelt bøllete oppsyn.

Det morsomste med sidensvansen er at den er en jævel til å ruse seg. Den korpulente rockabilly-fuglen er nemlig svært glad i fermenterte bær, noe som kan gjøre den så beruset at den mister evnen til å fly.

Hvis du plutselig hører infernalsk plystring og fnising i hekken, så kan det rett og slett være en gjeng med rampete sidensvanser som har gått amok i bærbuskene dine, og som nå sitter fast på bakken.

Fulle som sjømenn vaier de rundt og skriker obskøne vokaler i retning små meiser mens de gjør fra seg på de mest upassende steder.

Dagen derpå beskrives sidensvansen som «vaktsom og nokså nervøs i framferden» – og det burde vel høres kjent ut for alle som har vært på fest kvelden før.

Men: Sidensvansen har et hemmelig våpen. Den har nemlig en usedvanlig velutviklet leverfunksjon som takler bakrusen meget effektivt. I løpet av kort tid er den tilbake i toppform.

«Et forbilde!», utbrøt en munter kollega da hun fikk høre om luftas freidige og høyst rutinerte fyllefant.

Vi har åpenbart mye å lære av våre fjærkledde venner. Ta godt vare på dem!

LES OGSÅ: Forrige ukes God Dag-spalte - "Ornitologer i varetekt"

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00