Debatt om fortetting av byer, eller å bygge flere etasjer i høyden, kan oppleves lettere komisk og ganske meningsløst når man stirrer ut over gran etter gran etter gran. Tett i tett. Ispedd ei og anna furu. Man kan også lure på dem som diskuterer om vi har «plass» til flere innvandrere.

Vi har plass. Vi har skog. Og det er grunn til å spørre hvorfor utbyggere på død og liv skal ta allerede godt opparbeida matjord når noe nytt skal etableres.

Å anlegge næringsområder eller boligfelt på møysommelig rydda, dyrka mark framstår lite smart når vi veit hvor himmelropende store skogområder det er i dette landet.

Men så er det miljøhensynet, da. For studier viser at siden jordbruket oppsto for cirka 12.000 år siden har vi redusert antallet trær på kloden med over 46 prosent.

Og trær har den magiske effekten (sett bort fra deres evne til å bare være skog som er fantastisk å oppholde seg i, og å kunne brukes som råmateriale til omtrent alt mennesket trenger), at de binder CO₂.

Skog og skogplanting har derfor stor positiv effekt på klimaet.

Derfor har Filippinene bestemt at alle elever i landet må plante ti trær hver for å kunne uteksamineres fra ungdomsskolen, videregående eller høyere utdanning. Det er realpolitikk, det!

Sett ungdommene i arbeid, gi dem i oppgave å bygge landet!

Regelverket skal gi 525 milliarder nye trær på én generasjon.

Et miljøtiltak som virker; trær renser lufta. Oppvoksende slekt gjør noe konkret mot klimautfordringene. Og byene bygges i høyden.

LES OGSÅ: Trenger du en litt bedre start på dagen? Her finner du flere av HAs tidvis muntre og tankefulle God Dag-spalter

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00